Energilagringsystemer på skip kan ha flere fordeler og kan på forskjellig vis utnyttes avhengig av hvilket kraftforsyningssystem man har ombord og hvilken operasjonsprofil fartøyet har.
Ved optimering og dimensjonering av energilagringssystemer må det tas hensyn til skipets tiltenkte bruk så vel som regelverk for sikkerhet og krav til tilgjengelighet av kraft for fremdrift og andre operasjonskritiske systemer. Kunnskap og erfaring med hvordan man best integrerer og dimensjonerer energilagringsystemer innenfor disse rammene er ikke åpen tilgjengelig kunnskap.
Prosjektet sikter mot å gjøre kunnskap om design og optimering av energilagringsystemer tilgjengelig for den maritime industrien. Dette vil bli gjort gjennom å utvikle generalisert metodikk for å velge og dimensjonere energilager for det enkelte fartøy, der en tar hensyn til regelverk, operasjonsprofil for fartøyet samt krav til levetid for systemet. Metodikken vil mot slutten av prosjektet bli implementert i et verktøy for demonstrasjon og testing av metodikkens til hurtig design av energilagringssystemer.
Prosjektet retter seg mot temaet energieffektivitet under hovedtema grønn skipsfart i forskningsrådets utlysningen for forskningssamarbeid mellom Norge og Singapore. Relevant kunnskap for å redusere kost og risiko ved et skifte mot grønnere og mer energieffektive kraftsystem på skip, med tilhørende lavere utslipp støtter opp om ambisjonene om reduserte utslipp fra maritime aktivitet.
Norge og Singapore har begge maritim industri som inkluderer verft, skipsdesignere og utstyrsleverandører som kan utnytte slik kunnskap.
Forskningspartner:
Dette er et Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) med støtte fra Norges forskningsråd, Singapore Maritime Institute og industripartnere i Singapore og Norge.