Til hovedinnhold
Norsk English

Pumping av pelagisk fisk og sensorfisker

Makrellen korker i nota
Makrellen korker i nota
Den norske pelagiske flåten leverer i all hovedsak fisk som brukes til konsumanvendelse. Denne tilpasningen har over tid vært viktig for å øke verdiskapningen fra fisket. En sentral utfordring for videre utvikling av den norske pelagiske fiskeflåten er utvikling av bedre systemer og løsninger for håndtering og oppbevaring av fangsten. Skånsom utforming og god funksjonalitet til bl.a. pumpeutstyr er avgjørende for å ivareta kvaliteten til pelagisk fisk. SINTEF har jobbet med problematikken rundt pumping av pelagisk fisk siden tidlig 2000-tallet, og prosjektet "Beste praksis for pumping av pelagisk fisk" er en videreføring av dette arbeider hvor fokuset har vært på kvalitetsutfordringene ved pumping av ringnotfangstet makrell.

For å vurderer effekten av pumping og pumpeforløpet på fisken ble det benyttet "sensorfisker". En sylinderformet anretning på størrelse med en makrell, med sensorer for akselerasjon (gravitasjon). Ved å måle gravitasjonskreftene fisken blir utsatt for gjennom pumpeforløpet får en mulighet til avdekke eventuelle punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre. Lys og trykksensorer gjør det videre mulig å posisjons bestemme fisken i pumpeforløpet, slik at en kan avdekke hvor i systemet eventuelle kvalitetsdegradering kan oppstå. Målinger med sensorfisk i laboriatoriet og om bord på fartøy viser at fiskene blir utsatt for jevne og lave krefter under pumpeforløpet, både ved direktepumping og overpumping. Målinger med loggere har likevel vist at det er visse punkt i pumpeforløpet som påfører fisken mer krefter enn andre, som blant annet innpumping,  metalloverganger/bend mellom pumpeslanger, og møtet med silkassen om bord.

Det ideelle er at fiskerne, en dag i fremtiden, selv kan gå til anskaffelse av en slik sensorfisk. Alle fartøy har sine pumpemetoder og sine særegne pumpeforløp. Ved å sende sensorfisken gjennom sine pumper og pumpeforløp for å kunne avdekke eventuelle kritiske punkt i pumpeforløpet som en bør være spesielt påpasselig med. Slik at de selv også gjøre tiltak for å forbedre dette.

Prosjektinformasjon

Prosjektvarighet:

26.04.2016 - 31.03.2017

Kontaktperson:

Guro Møen Tveit

Kontaktperson