Mange kommuner har de siste årene meldt om en sterk økning i antall henvisninger til psykisk helsearbeid. Dette kan ha mange årsaker:
- Befolkningen generelt har lavere terskel for å søke hjelp for sine psykiske lidelser.
- Tjenestene begynner nå å bli kjent for mange aktører og etterspørselen øker.
- Raskere utskriving fra spesialisthelsetjenesten og dermed flere pasienter tidligere til kommunene.
I tillegg til at kommunene opplever en sterk økning i etterspørselen etter tjenestene, rapporterer de om spesielle utfordringer knyttet til følgende bruker/pasientgrupper:
- Personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP).
- De med alvorlige og omfattende lidelser som kommunene mener spesialisthelsetjenesten i større grad må hjelpe eller beholde lenger.
- Unge mennesker med svært sammensatte behov.
- Personer som ikke er i stand til å ta i mot tilbud (dårlige pasienter som takker nei til tilbud i spesialisthelsetjenesten og som ikke fyller kriteriene for tvangsinnleggelse, de som er for dårlig til selv å ta kontakt).
- Ressurssvake familier, fattigdom og sosiale ulikhetsforsterkninger gjennom helse.
- Flyktninger, asylsøkere og bosatte fra krigsherjede land.
- Barn og unge (overgang grunnskole til videregående skole, adferdsvansker etc., ungdom som faller mellom barne- og voksentjenester, tidlig nok inn i saken og gi langvarig oppfølging til unge).
Helsedirektoratet trenger mer informasjon om kommunenes bruk av tjenester fra frivillige organisasjoner/tiltak, og om det er inngått forpliktende samarbeidsavtaler med disse aktørene.
I tillegg til at vår første kartlegging skal inneholde variabler knyttet til frivillige organisasjoner, vil vi innhente mer kunnskap om dimensjoneringsbehovet av tjenestene, målgruppene og prioriteringer, udekkede behov (særlig bolig, aktivitetstilbud og oppfølging), virkemiddelutvikling knyttet til ulike brukergrupper, utviklingen i samhandlingen med spesialisthelsetjenesten og andre aktører, forebyggingsarbeidet, småkommuneproblematikk, hvordan bedre hjelpe de som ikke ønsker hjelp og erfaringer med bruk av samhandlingsverktøy (som IP, koordinator og ansvarsgrupper). Vi skal også utarbeide forslag til kartleggings-variabler.
Det skal årlig leveres en rapport fra prosjektet. Her skal det presenteres tidsserier både på nasjonalt nivå, fylkesnivå og helseforetaksnivå/DPS-område (grupperer kommunene etter opptaksområde i spesialisthelsetjenesten).
Årsverkstall og oversikt over kompetanse- og utdanningsnivå presenteres for hver enkelt kommune.