Til hovedinnhold

Avslører falske nyheter i sosiale medier

Avslører falske nyheter i sosiale medier

Publisert 11. mai 2017
Facebook er en viktig kilde til nyheter - og stadig oftere falske nyheter. Men et nytt verktøy kan avsløre jukset.
En av de facebooksidene for falske nyheter SINTEF forsker og ekspert på sosiale medier, Petter Bae Brandtzæg monitorerer, er siden «Politisk ukorrekt info» med over 20 000 følgere. Foto: Per Olav V. Tverfjell
En av de facebooksidene for falske nyheter SINTEF forsker og ekspert på sosiale medier, Petter Bae Brandtzæg monitorerer, er siden «Politisk ukorrekt info» med over 20 000 følgere. Foto: Per Olav V. Tverfjell

Jens Stoltenberg er avbildet på en plakat kledd i hvit frakk med stor rød AP-logo og med en muslimsk bønnelue på hodet. På bildet står det: «Kom ikke å tro at dere vantro nordmenn har krav på deres eget land. Landet skal snart tilhøre Allahs nordmenn. Allah skal med!»

Fakta om prosjetet Reveal

Reveal et EU-prosjekt som startet i slutten av 2013 og ble ferdig i februar 2017. SINTEF var en av 11 partnere, og prosjektleder var Intrasoft. Reveal har utviklet ulike automatiserte verktøy for verifisering av ulike typer innhold i sosiale medier, som bilde, video og tekst.

Deutsche Welle, Tysklands svar på BBC, er en av partnerne og jobber nå videre for gjøre verktøyene mer brukervennlige. Målet er at flere større medier skal begynne å bruke produktene.

Innlegget er hentet fra Facebooksiden «Politisk ukorrekt info» med over 20 000 følgere. Dette er en av de nyhetssidene for falske nyheter SINTEF forsker og ekspert på sosiale medier, Petter Bae Brandtzæg, overvåker systematisk.

Stort behov for verifisering

Brandtzæg har i forskningsprosjektet Reveal vært med å utvikle et automatiske verktøy som skal hjelpe journalister til å raskt verifisere hvorvidt bilder, tekster og video i sosiale medier er troverdige kilder.

Reveal har utviklet automatiske verktøy for å avsløre kilder og manipulering av innhold i sosiale medier raskt. For eksempel har prosjektet utviklet algoritmer som ved hjelp av maskinlæring er trent til å avsløre om bilder er manipulert, samt identifisere kilden til biter av tekst. I tillegg analyserer verktøyet enorme datamengder på kort tid, og visualiserer og grupperer innholdet i sosiale medier, for å gi journalister bedre oversikt over det som skrives om temaer de søker på.

Verktøyet kan også brukes til journalistisk research hvor en legger inn søkerord, som for eksempel «brexit» eller «terror i Europa», hvor en da kan følge nyhetsstrømmen til disse kategoriene og samtidig får verifisert nyhetene.

Muslimske jenter solgt i London?

En klassisk falsk nyhet som har spredt seg i sosiale media i senere tid er en video viser at muslimske jenter selges åpenlyst på gaten i London. Videoen er brukt som eksempel på at ekstreme muslimer har tatt over Europa. Men videoen er ikke en reell hendelse, den kommer fra en skuespill tatt opp på video der en ville vise IS sine bestialske handlinger i Syria. Det var Facebooksiden til den svært høyreorienterte organisasjonen "Briain first" som først spredte videoen, og som videre er delt i en rekke store facebookgrupper i Norge.

– Behovet er stort. Journalister bruker sosiale medier som primærkilde for nyheter, og informasjonsflommen blir bare større. Samtidig er manipulering av bilder og video blir mer og mer vanlig, ikke minst fordi «alle» nå kan lage nyheter. Verfiseringsjobben i sosiale medier er derfor blitt mer krevende, sier Brandtzæg.

Økende problem i Norge

Facebook måtte ta grep etter presidentvalget i USA da det ble avslørt at de mest leste falske nyhetene fikk flere delinger, reaksjoner og kommentarer på Facebook i presidentvalgets siste tre måneder, enn nyheter fra etablerte medier som New York Times, Washington Post og CNN.

I følge en undersøkelse fra Medietilsynet fra februar i år så er det faktisk flere i Norge enn USA som rapporterer å se falske nyheter. Dagens Næringsliv skrev nylig om at falske nyheter på Facebook også misbruker logoen til NRK og TV2.

– Det er en trend at bilder brukes for å spre falske nyheter på Facebook. Det er effektivt og kan skape en umiddelbar reaksjon hos folk som raskt deler dem. Ofte er det snakk om bilder eller videoer som er tatt i en sammenheng, men brukes i en annen, sier Brandtzæg

Dessverre er bilder og videoer spesielt vanskelig å verifisere, men med verktøy utviklet i Reveal kan en finne ut når, hvor og av hvem det ble publisert.

Falske bilder i Lykkelandet

Og like etter intervjuet med Brandtzæg dukker nettopp dette problemet opp i Brennpunkt-dokumentaren Lykkelandet.

Dokumentaren forsøker å bevise hvordan et nettverk av rumenere driver organisert kriminalitet, gjennom tigging, prostitusjon, narkohandel og lommetyveri i Bergen. Men snart kom det fram avsløringer av en annen sort som utlyste en ny debatt; nemlig at flere av illustrasjonsbildene og bildene fra det kriminelle nettverkets Facebooksider, som av store bunker med pengesedler i et kjøleskap, var falske.

– Kompetanse innen nye verfisering- og faktasjekkmetoder er åpenbart skremmende lav, også i store medier som NRK. Jeg har intervjuet mange journalister, og dessverre kjenner langt fra alle til metoder for verifisering av bilder og video. Faktasjekking i saker som potensielt er stigmatiserende for enkelte grupper, er spesielt viktig.

– Saken med Brennpunkt svært uheldig for NRK. Tilliten til mediene tåler ikke slikt, og man blir lei seg på vegne av journalistikken, fortsetter Brandtzæg.

Presses til sensasjonsjournalistikk

Brandtzæg og de andre forskerne ønsket å finne ut hvordan journalister bruker sosiale medier til å skaffe seg informasjon til saker, og hvordan de opplever arbeidssituasjonen.

Journalistene rapporterte om større arbeidspress til å publisere mer og raskere, og til å beherske ulike publiseringsformer. En artikkel er ikke ferdig når den er publisert, de måtte leve med den etterpå og delta i diskusjoner på Facebook og Twitter. Spesielt fortalte journalister fra nettmedier om et press på å lage sensasjonspregede nyheter. Antall klikk og visninger på artikler er viktige mål på suksess.

– Det er store nedskjæringer i den tradisjonelle journalistikken, noe som kan bidra til økt mistillit og dermed skape en grobunn for falske nyheter. Borgerjournalistikk er en trend der vanlige mennesker poster bilder, videoer og meninger om hva som skjer. Fordi de ikke lenger har et nettverk av reportere ute bruker mediene dette materialet. Men det er tidkrevende å verifisere kilden.

Journalister testet verktøyet

Etter å ha snakket med journalister fant Reveal at det var stort behov for verktøy som kunne gjøre jobben, nettopp fordi det er snakk om stort tidspress  og stadig mer informasjon.

– Etter at vi startet å jobbe med dette i 2013 har falske nyheter spredt seg som ild i tørt gress, og det er utviklet forskjellige verktøy for å avsløre dem. Men verktøyet utviklet innen Reveal er det mest omfattende, både for å sjekke Twitter, bilder, videoer og eller tekst i sosiale medier. Vi har forsøkt å bake alt inn i en og samme løsning slik at en slipper å forholde seg til ulike verktøy.

Brandtzæg har intervjuet over 120 journalister som fikk prøve verktøyene om deres erfaringer. Tilbakemeldingen var at de opplevde verktøyene som svært nyttige.

Mistillit til medier øker

I USA er falske nyhetssider ofte er økonomisk motivert. Disse tjener store penger på reklame og klikk. I Norge er det foreløpig lite å hente på dette og det meste skjer på Facebook. Det mest vanlige er at en tar informasjon fra en konktest og setter det inn i en annen, altså fabrikkerer nyheter og informasjon, og pusher det inn i en gruppe på Facebook.

Craig Silverman, redaktør i Buzzfeed, mener ukritiske nyhetsmedier selv er noe av årsaken til spredningen av falske nyheter. Brandtzæg er redd for at om de tradisjonelle mediene ikke klarer å bygge opp troverdigheten igjen, så vil sosiale medier bli en større kilde til nyheter.

Petter Bae Brandtzæg opplyser at det sannsynligvis kommer noen ulike «spinnoffs» til Reveal etterhvert. Her er ett alternativ http://www.truthnest.com/ som er blitt sponset bla av Google Digital News. Det er mulig å få tilgang til demoen. Du kan lese mer om dette på nettsiden til ATC,  som var teknologipartner i Reveal http://ilab.atc.gr/services/truthnest-verifying-social-media-content

Kontakt

Forsker Petter Bae Brandtzæg