Sol og vind har store uutnyttede muligheter som energikilde. Men denne energien kan vi dag bare bruke når vinden blåser og sola skinner. Dette gjør tilgangen uforutsigbar. For å bøte på dette, kan vi bruke høytemperaturbatterier som bufferlager mellom naturkreftene og husstander.
Disse batteriene må ha høy driftstemperatur for å fungere og trenger dermed isolasjon. Til gjengjeld lagrer de mye energi i forhold til vekten sin. Dermed kan de samle opp mye energi fra solstråler og vindkast. Etterpå kan de frigjøre denne litt etter litt, når den trengs. Slik får vi energikilder til å stole på.
Før energien fra slike batterier kan distribueres gjennom strømnettet, må noen utfordringer løses. SINTEF og NTNU inviterer representanter fra forskningsmiljø på tvers av landegrenser til å utveksle erfaringer i Trondheim 19. og 20. september. Hensikten er å øke sjansen for at verden skal få et batteri som gir oss all den sol- og vindenergien vi ønsker – når vi ønsker den.
Utforming avhenger av funksjon
I dippeduttene vi har med oss på farta, er det små og lette litiumbatterier som gjelder. Denne fleksibiliteten har riktignok en prislapp. Høytemperaturbatterier, derimot, skal ikke ned i veska. Så de trenger ikke være små og nette for at vi skal ha glede av dem i hverdagen. Tvert imot, disse batteriene krever faktisk litt plass for å holde koken oppe.
Batteriteknologien NaS (natrium og svovel) og Zebra (natrium og nikkelklorid) er to eksempler på høytemperaturbatterier. Begge har vært på det kommersielle markedet en stund. Mange el-kjøretøy henter kreftene sine fra disse.
Et lovende alternativ til disse to er saltsmeltebatteriet (LMB). Denne teknologien er ikke klar for markedet ennå, men SINTEF-forskere spår at den kan gi oss bedre og sikrere lagringsplass for energien.
Arbeidet som gjenstår handler blant annet om å finne frem til grønne og billige materialer som ikke korroderer. Batteriene på markedet i dag koster for mye til å få overtaket på fossilt brensel. Levetiden må også tilfredsstille våre forventninger. I tillegg vil vi helst at batteriet skal være enkel å vedlikeholde, hurtig å lade og batteriet skal ikke "fyre for kråka".
SINTEF og NTNU inviterer til sin konferanse i Trondheim for å sette sakene i sving. Her skal deltagerne dele kunnskap og erfaringer. En av hovedgjestene er altså mannen bak drømmen om saltsmeltebatteriene – MIT-professor Donald Sadoway.
Batteriguru gjester SINTEF-konferanse
MIT-professor Donald Sadoway, oppfinneren av saltsmeltebatterier – lovende lagringsteknologi for sol- og vindkraft – blir trekkplaster under batterikonferanse i Trondheim neste uke.
Kontaktperson
