Til hovedinnhold

Bilverksted ble energivennlig og lekker bybolig

Bilverksted ble energivennlig og lekker bybolig

Publisert 4. januar 2017
Redusert energibruk, bedre bomiljø og et arkitektonisk løft gjennom å kombinere nytt og gammelt? Fullt mulig. Forskere har oppskriften.
Main intro image
Dette huset var en gang et bilverksted. Nå er det oppgradert til energieffektiv og moderne bolig med drahjelp fra energi- og byggforskere. Foto: Lisbet Jære.

Jeg synes vi har fått det beste fra to verdener. Lag med historie og sjel fordi bygget i utgangspunktet er gammelt, og moderne løsninger fordi det er oppgradert, sier John Andreas Andersen.

Han står ved kjøkkenøya i leiligheten han nylig har flyttet inn i på Bislett i Oslo sammen med samboer Henriette Løberg Carlsen, og drikker en kopp kaffe.

Leiligheten var tidligere et nedlagt bilverksted og en garasje, og er et av tolv oppgraderingsprosjekter som presenteres i eksempelsamlingen «Revitaliserende oppgradering av boliger» fra SINTEF.

Fornøyde beboere nyter en kaffe i det gamle verkstedet som nå ker et supermoderne kjøkken. Foto: Lisbet Jære.

Fornøyde beboere nyter en kaffe i det gamle verkstedet som nå er et supermoderne kjøkken. Foto: Lisbet Jære.

Regenerativ design inspirerer

Regenerativ design er en tilnærming til bærekraftig design basert på å ta vare på kvaliteter i det som er, revitalisere, utvikle og fornye, uten at dette går på bekostning av opprinnelig verdi og opprinnelig kvalitet, ifølge rapporten.

Med eksempelsamlingen ønsker vi å inspirere både arkitekter, boligeiere og byggenæringen ved å vise fram oppgraderte boliger som har fått både redusert energibruk, et arkitektonisk løft og bedre bomiljø, sier SINTEF- forsker Solvår Irene Wågø, som selv er arkitekt har jobbet med prosjektet på oppdrag fra Husbanken.

Regenerativ design handler om å oppgradere boliger på en helhetlig og bærekraftig måte. Det knytter problemstillinger rundt energibruk og klimautslipp sammen med sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Begrepet kommer fra USA, er lite kjent i Norge, men gjennom denne eksempelsamlingen er det forsøkt å gi begrepet et praktisk innhold. Forskerne utviklet ti veiledende målsettinger for oppgradering av boliger (se fakta).

Fra forfallen garasje til kul kåk

Det er Morfeus Arkitekter ved Caroline Hatlen Støvring og Cecilie Wille som står bak oppgraderingen av leiligheten på Bislett. Ut av det som var et forlatt og forfallent bilverksted og en garasje i en bygård på Bislett i Oslo fra 1937, har de utviklet ei urban og lys leilighet. De som går ned trappa i hovedinngangen og kanskje forventer seg ei mørk kjellerleilighet, får seg en positiv overraskelse når de kommer inn i den lyse leiligheten. Den er bygget over flere nivå, deler av stua er oppbygget over de to soverommene til Andersens barn.

Det er spennende å jobbe med transformasjonsobjekter, en jobber både med å verne det opprinnelige og finne nye, moderne løsninger. Jeg tror vi kommer til å se mer av mer av det.

Å utnytte brakkareal i byen er viktig, ikke minst i Oslo der presset på boligmarkedet er høyt, sier Støvring.

Luftig, men allikevel på bakkenivå. Foto: Lisbet Jære.

Luftig, men allikevel på bakkenivå. Og taket er blitt en grønn terrasse. Foto: Lisbet Jære.

Kjøkkenet, spisestuen og stuen er samlet i et åpent allrom med store glassvinduer som vender ut mot bakgården.

Fortetting er miljøvennlig

Leiligheten har vannbåren varme og sentralfyring fra september til mai. I tillegg er det brukt varmemagasinerende materialer i gulv, tak og vegger, som er temperaturutjevnende og energibesparende.

For oss har det en stor verdi å bo sentralt. Vi har elbil og uttak til å lade den like utenfor, men for det meste går eller sykler vi. Vi forsøker å leve så miljøvennlig som mulig,
sier Løberg Carlsen, som sier at energiforbruket i leiligheta er lavt.

Fakta – ti mål for regenerativ design

1. Oppgradere bygningens klimaskall

  1. Forbedre systemet for oppvarming og kjøling
  2. Øke bokvaliteter
  3. Aktivere naturlige systemer og effektivisere tekniske systemer
  4. Redusere energibruk
  5. Bevare kulturhistorisk verdi
  6. Støtte utvikling av biologisk og sosialt mangfold
  7. Redusere avfall og øke gjenbruk
  8. Påvirke atferd
  9. Vitalisere sosiale og fysiske omgivelser

Støvring forteller at de jobbet mye med å finne gode løsninger for å minske energiforbruket. En annen miljømessig utfordring som ble nøye håndtert var behandling og sortering av miljøavfall i grunnen, siden det tidligere hadde vært et bilverksted.

Transformasjon og fortetting er litt mer krevende enn nybygg, en jobber tett opp mot eksisterende bebyggelse og naboer. Saksgangen var tidvis tung, men vi fikk heldigvis en god dialog med kommune og naboer etter hvert.

Grønt tak


Taket på leiligheten er dekket av gress og den grønne planten sedum. Målet er at det skal brukes som terasse for alle i borettslaget, men dette arbeidet er ikke helt ferdig. Det grønne taket svarer til flere av målsetningen i regenerativ design, som å vitalisere sosiale og fysiske omgivelser, øke biologisk mangfold og bokvalitet.

Sedum er ei plante som tåler tynt jordlag og tørke. Den tar opp vann, og motvirker flom ved store nedbørsmengder. I tillegg er den isolerende og binder støv og andre partikler i bylufta. Det er dyrere enn vanlig takbelegg, men så er det vedlikeholdsfritt.

Både bier og humler, og fugler trekkes til det grønne taket. Det er også estetisk og fint, alle vinduene i gården er vendt inn mot det, sier Støvring, og peker opp på taket fra bakgården som nå er dekket av snø.

Ble gatas vakreste

Rapporten inneholder ikke bare eksempler på leiligheter og eneboliger, men også boligblokker. Et av dem er Granli sameie i Oslo hvor en kald, umoderne fasade er blitt endret blant annet ved å bygge balkonger i tre. Etterisolering har forbedret isolasjonsevnen med 80 prosent. 

Beboerne sier at blokka deres har gått fra å være gatas styggeste til gatas vakreste og har blitt beboernes felles stolthet. Det har hevet standarden på hele nabolaget.

Når folk pusser opp, tar de kanskje kjøkken og bad, maler litt her og der, men det er mye å vinne på å se ting i en større sammenheng, sier Wågø.

Hun mener sameiet er et godt eksempel hvordan en helhetlig oppgradering av større format er hensiktsmessig både i forhold til bærekraft, energieffektivitet, fleksibilitet og driftskostnader, samt det å imøtekomme fremtidige behov og lovkrav.

Det å både jobbe med bygningsvern og energioppgradering gir spesielle utfordringer, og behov for å utvikle nye svar. En regenerativ tilnærming innebærer å ivareta de mange perspektivene en må tenke på når en skal oppgradere en bolig eller et nabolag, sier Solvår Wågø.