Til hovedinnhold

Én radiator på hele etasjen

Én radiator på hele etasjen

Publisert 8. desember 2016
Hva skjer med komforten når vi forenkler oppvarmingen i en superisolert bolig, slik at vi bare har én radiator per etasje?
– Med bare én radiator per etasje kunne man forvente at brukerne opplever at rom uten radiator blir for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon, forteller forsker Laurent Georges. Illfoto: Thinkstock
– Med bare én radiator per etasje kunne man forvente at brukerne opplever at rom uten radiator blir for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon, forteller forsker Laurent Georges. Illfoto: Thinkstock

Når boliger bygges med bedre isolasjon og lavere varmetap, reduseres behovet for oppvarming og effekten som behøves fra oppvarmingssystemet. Med superisolerte boliger som passivhus eller nullutslippsbygg (ZEB) er  oppvarmingsbehovet redusert så mye at man ikke trenger å plassere et varmeelement i hvert rom, eller foran hvert enkelt vindu.

I en ny studie har forskere i NTNU og SINTEF Byggforsk undersøkt småhus og leiligheter bygget i henhold til den norske passivhusstandarden og med redusert antall radiatorer.

– Målet vårt har vært å finne en god balanse mellom energieffektivitet og brukernes tilfredshet med temperatur og komfort, forteller førsteamanuensis Laurent Georges ved NTNUs Institutt for energi- og prosessteknikk.

– Med bare én radiator per etasje kunne man forvente at brukerne opplever at rom uten radiator blir for kalde, men vi kom til motsatt konklusjon. Den generelle komforten i oppholdsrom er god. Snarere er det en utfordring for de som ønsker kalde soverom, at soverommet oppleves for varmt.

Simulert, målt og intervjuet

To leiligheter og to småhus bygd etter norsk passivhusstandard ble undersøkt. Forskerne gjorde simulasjoner av bygningene på datamaskin, for å undersøke den optimale måten å justere temperatur på i rommene. Dette for å dekke brukernes forventninger i alle de forskjellige rommene. Feltmålinger i boligene registrerte temperaturene på luftinntak, romtemperatur, lufttilførsel og varmegjenvinning. Og forskerne intervjuet beboerne.

radiator-og-komfort_web

Maria Justo-Alonso og Laurent Georges har undersøkt småhus og leiligheter bygget i henhold til den norske passivhusstandarden og med redusert antall radiatorer.

Denne måten å varme opp på, kalles forenklet varmedistribusjon. Med én radiator per etasje – som spiller sammen med balansert ventilasjon – reduserer installeringskostnadene, materialkostnader – og i tillegg minkes varmetap fra rør når lengden på rør man trenger, blir kortere.

I et passivhus behøver en ikke å ta hensyn til trekk fra dårlige vinduer eller ubehagelig stråling fra kalde yttervegger. Det fører til at man trenger ikke å plassere en radiator foran hvert vindu. I tillegg er temperaturen ment å distribueres mer jevnt gjennom rommene gjennom lufta. Derfor kan en radiator brukes for flere rom, eksempelvis én radiator per etasje.

«For varme» soverom

Med en forenklet varmedistribusjon kan folk som ønsker varmt soverom få det, spesielt hvis de godtar å holde innvendige dører åpne.

– Flere i vår studie klaget over for varme soverom. Nordmenn flest ønsker gjerne kaldt soverom (under 16 ° C). Dette kan de ikke få uten å åpne vinduene, selv om de holder innvendige dører lukket hele dagen, forteller forsker Maria Justo-Alonso ved SINTEF Byggforsk.

– Uheldigvis har denne måten å regulere soveromtemperatur på store konsekvenser for behovet for romoppvarming til hele boligen.

Forskerne har undersøkt flere strategier for å justere denne romoppvarmingen.

Bedre for kontorbygg?

– Målet om forenklet romoppvarming er oppnådd, siden de fleste er tilfredse med den generelle romtemperaturen. Men vi kom tilfeldigvis over en annen utfordring, altså at det er vanskelig å skape store temperaturforskjeller inne i boenheten hvis beboerne skulle ønske det, forteller Laurent Georges.

For tiden jobbes det med løsninger for å oppnå lav temperatur på soverom i slike boliger, uten å øke den totale bruken av energi for boligen.

Maria Justo-Alonso og Laurent Georges sin studie setter også spørsmål ved om det i passivhus og andre boliger med lavt oppvarmingsbehov, er mulig å bruke forvarmet ventilasjonsluft som eneste form for oppvarming ettersom det vil føre til enda høyere soveromstemperaturer. Tvert imot viser nyere studier at luftoppvarming kan være et godt alternativ for kontorbygninger.

Studien er støttet av Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig og byggekvalitet.

Les forskningsartikkelen på Science Direct