Til hovedinnhold

Norge skal lære Europa å lage snø

Norge skal lære Europa å lage snø

Publisert 10. november 2017
av Ingvil Snøfugl for Gemini.no
Forskerne mener det er mulig å lage miljøvennlig snø i plussgrader. Nå får de industrien med seg for å redde skisporten ut av klimakrisen.
Med varmepumpeteknologi, ismaskiner og ny kunnskap skal forskere og industri sammen gi oss snø å leke på - slik at vi slipper å dra høyt til fjells for å finne snø.
Med varmepumpeteknologi, ismaskiner og ny kunnskap skal forskere og industri sammen gi oss snø å leke på - slik at vi slipper å dra høyt til fjells for å finne snø.

Frio Nordica er et firma som i dag lever av å lage is til kjøling av fisk. Men de ser for seg et nytt marked: Produksjon av snø.

– For oss gir dette prosjektet en ny mulighet. Vi tror at våre ismaskiner kan brukes til å lage snø i plussgrader, sier Per Johansen i Frio Nordica.

Sjefforsker Petter Nekså i SINTEF og Erik Røste i Norges Skiforbund under workshopen som ble arrangert denne uka. Målet med prosjektet Snow for the future er å skape miljøvennlig og energieffektiv snøproduksjon – i plussgrader. Foto: Ingvil Snøfugl, SINTEF.

Noen hevder at vi Nordmenn er født med ski på beina, men klimaendringene kan sette en stopper for dette. I januar 2017 fikk forskere fra NTNU og SINTEF millionstøtte fra Kulturdepartementet for å starte prosjektet Snow for the Future. Med seg på laget hadde de Norges skiforbund, Trondheim kommune og Skiskytterforbundet.

Stor internasjonal interesse

Nå er fase to av prosjektet i startgropen og hovedmålet er å finne industripartnere.

– Det blir helt avgjørende å skape et godt samarbeid mellom industrien og forskerne. Jeg er trygg på at vi skal komme fram til gode løsninger, men samarbeid blir viktig, sier Erik Røste, president i Norges skiforbund.

Han får støtte av det internasjonale skiforbundet, som også har engasjert seg i fremtidens snøproduksjon:

– Jeg synes at prosjektet Snow for the future er en perfekt start av Norges Skiforbund og universitetet her i Trondheim. Jeg er veldig interessert i prosjektet og jeg gleder meg til å se de første resultatene. Kanskje kommer de før VM på ski i Trondheim i 2023, sier Jascha Schmid i FIS.

Hvor stor interesse har dere hatt rundt dette prosjektet så langt?

– Det er få prosjekt som Skiforbundet har hatt, som har fått så stor interesse som dette – både nasjonalt og internasjonalt, sier Erik Røste.

Mer miljøvennlig og billigere snø

Nylig møttes interessentene i Snow for the future prosjektet på Gløshaugen i Trondheim for å diskutere det videre arbeidet. For forskerne trenger mer tid for å løse miljøutfordringene ved dagens snøproduksjon, og for å lykkes med dette må prosjektet ha finansiering fra myndigheter og industri.

– Det finnes gode systemer for produksjon av snø i dag, men energiforbruket er for høyt. Det å få fram nye, gode teknologiske løsninger og komponenter i et slikt system er den største barrieren i dette prosjektet, sier forskningsleder i SINTEF Energi, Ingrid Camilla Claussen.

Ettersom det sannsynligvis vil kreve mye energi å produsere snø uavhengig av lufttemperaturen, skal forskerne finne løsninger som gjør at kunstsnøen ikke blir for dyr. De jobber derfor med å lage klimavennlig snø i plussgrader – uten å kaste vekk energi. For å lykkes med dette, skal de utvikle varmepumper hvor den kalde siden brukes til å produsere snø, mens den varme siden benyttes til oppvarmingsformål.

Italienske snøprodusenter vil bidra

– Vi er innstilt på å bidra inn i prosjektet med vår kunnskap og erfaring som en verdensledende leverandør av snøproduksjonsutstyr, sier italienske Jan Terzariol fra Demaclenko.

Frio Nordica starter ikke helt på bar bakke om de involverer seg i en ny bransje. Firmaet har en gang tidligere levert snø til et innendørs alpinanlegg i Japan. De er likevel overrasket over omfanget av Snow for the future prosjektet.

– Jeg er veldig imponert over hvor stort dette feltet er og ikke minst hvor stort behovet for snø er. For meg har det vært en stor overraskelse at det er så mange folk og så mye penger involvert i snø, smiler Per Johansen.

Sjefforsker