Til hovedinnhold

Forsker på «psykologrobot» for ungdom

Forsker på «psykologrobot» for ungdom

Publisert 16. mars 2017
Norske forskere skal finne ut hvordan kunstig intelligens kan gi ungdom svar på spørsmål om psykiske problemer.
Main intro image
SINTEF utvikler en chatbot som skal bruke kunstig intelligens som bygger på flere tusen spørsmål og svar om psykisk helse fra nettstedet ung.no de ti siste årene. Men det ligger store og viktige forskningsutfordringer i hvordan kunstig intelligens kan kommunisere med mennesker på en god måte, særlig om sensitive tema som psykisk helse.

KUNSTIG INTELLIGENS: Teknologien kalles chatbot, og har du ikke hørt begrepet før kan du like godt lære deg det nå: Chatbot-tjenester er chattesystemer basert på roboter som kan svare på spørsmål innenfor bestemte tema ved hjelp av naturlig språk og kunstig intelligens. I dag finnes det over 34 000 chatbots bare på Facebook Messenger.

– Chatbots er også noe norske nettaviser har begynt å bruke for å kommunisere med leserne sine på en ny måte, forteller seniorforsker Petter Bae Brandtzæg i SINTEF.

Fakta:

Prosjektet heter SOCIAL HEALTH BOTS Mastering mental health issues through smart personalised automatic assistance.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådets program HELSEVEL (Prosjektnr: 262848).

Deltakerne er SINTEF, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder.I tillegg er Barne-ungdoms- og familiedirektoratet  med som dataleverandør med tjenesten Ung.no.

Ulike skolehelsetjenester i Oslo skal være med som brukere.


Han står bak ideen til prosjektet SOCIAL HEALTH BOTS. Målet med prosjektet er å etablere ny kunnskap som trengs for å gi bedre og mer effektive informasjon for ungdom (alder 16-26 år) om psykisk helse gjennom smart bruk av online chatbots. Norske og internasjonale studier viser at ungdom i økende grad lider av psykiske problemer som sosial isolasjon, angst, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, depresjon, selvskading og selvmordstanker.

Tanken er at chatbots skal bruke kunstige intelligens som består flere tusen spørsmål og svar som ungdom har lurt på knyttet til psykisk helse på nettstedet ung.no de ti siste årene.

– Men det ligger store og viktige forskningsutfordringer i hvordan kunstig intelligens kan kommunisere med mennesker på en god måte, særlig om sensitive tema som psykisk helse, sier Brandtzæg.

– Hvordan må dialogen være for å fungere i praksis?

– Vi må lære å forstå ungdommenes behov, men også ulike grupper av ungdommer. Sannsynligvis er det forskjell både mellom kjønn, alder og kanskje mellom øst og vest, sier forskeren. Det betyr blant annet at chatboten må ha evne til å tilpasse seg hvem den snakker med, svarer Brandtzæg.

Fikk millionstøtte til ideen

Nylig fikk SINTEF 13 millioner i støtte av Forskningsrådet for å realisere ideen om en chatbot for ungdom. Med seg har han Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo, som skal bidra med å sikre innholdet og Universitetet i Agder, som har spesialisert seg på kunstig intelligens. Selv har Brandtzæg psykologbakgrunn, med en doktorgrad innenfor medier og kommunikasjon.

Barneombudet: -Viktig med raske svar

– Det er veldig positivt at SINTEF og Forskningsrådet prioriterer å bruke tid og penger på å utvikle chatbot-tjenester for unge. Raske svar er viktig for denne gruppa, så det er bra med en spørretjeneste som gir umiddelbart svar på det ungdommene lurer på uansett tid på døgnet. Det er også veldig positivt at det legges vekt på godt, kvalitetssikret innhold, sier barneombud Anne Lindboe.

Men hun understreker at det også vil være en rekke situasjoner der barna trenger å snakke med en person som er tilstede, for eksempel hvis ting er utrygt hjemme. Derfor er det også viktig at vi fortsetter å prioritere tilbud som Alarmtelefonen, der barn og unge i krise kan få snakke med en voksen.

 

Inspirasjonen til chatbot-ideen fikk han fordi flere og flere ungdommer bruker Messenger og sosiale medier for å orientere seg. Samtidig kjente forskeren til nettstedet Ung.no, hvor det finnes mye kunnskap om ungdom og hva de lurer på.

Ungdom trenger ofte noen å prate med på natta, i helger og ferier. Da er de fleste hjelpetelefonene er stengt. Men en chatbot kan alltid være på jobb, uavhengig av tid og sted. Illustrasjonsfoto: SINTEF.

 

Ung.no er et etablert informasjonsnettsted for ungdom hvor de kan stille spørsmål og alt fra prevensjon, rus, skilsmisser, kjærlighetssorg og likestilling. Nettstedet er drevet av Barne-ungdoms- og familiedirektoratet.

– Selv om ungdom kan få svar på svært mye på ung.no, er det ikke sånn at de får svarene umiddelbart. Det vi skal gjøre er å lage en tjeneste som er tilgjengelig for ungdom på alle døgnets tider, og uavhengig om det er helg eller ferie, sier SINTEF-forskeren. Vi vet at ungdom bruker internett som den viktigste kilden til informasjon. Men det finnes også mye feilinformasjon der ute, som kan være både uheldig og farlig.

Alltid på vakt

I tillegg er det klart at ungdom trenger noen å prate med, kanskje mest på natta, i helger og ferier. Da er de fleste hjelpetelefonene er stengt, fordi det mangler ressurser. Vi skal lage en robot som alltid er på vakt, uavhengig av tid og sted.

– Tror du ungdom vi stole på en chatbot?

Ja. Om de vet at svarene er kvalifisert av fagfolk. Litt av problemet i dag er jo at vi vet at ungdom googler for å finne svar på veldig mange ting. Men nettet er fullt av dårlig og feil informasjon. Derfor er det så viktig at dette blir et tjeneste som er basert på og kvalitetssikret av fagfolk.

– Kan ikke det også bli svært upersonlig å snakke med en robot?

– Det kan hende. Men jeg tror at terskelen for å spørre en robot eller en chatbot er lavere enn å spørre en person, fordi man blir mer anonym, og dermed mer åpen. Det kan være en fordel om det gjelder tema som oppfattes som svært personlige eller skambelagte, svarer forskeren. Vi vet jo at det for eksempel er svært høy terskel for å spørre om hjelp og råd fra skolehelsetjenesten. Det gjør at mange unge får hjelp for sent. Vi vet også at psykologtjenester som er basert på nett (f. eks Skype) ofte føles mer befriende enn å sitte ansikt til ansikt med et annet menneske.

Under nettkommunikasjon vil personer ofte oppleve situasjonen mer åpen og intim enn ved vanlig samtale. Det kalles «hyperpersonlighets-modellen», forklarer psykologen.

Samtidig er det viktig å understreke at en chatbot kun vil være et tillegg til andre og eksisterende tjenester, men at chatboten kan motivere ungdom til å oppsøke hjelp hos psykolog eller hos skolehelsetjenesten om behovet er der.

– Hva med personvern knytta til en slik digital tjeneste?

Det er et tema som vi tar veldig alvorlig og som er med i prosjektplanene fra start. Derfor har vi vært i dialog med Direktoratet for e-helse før prosjektstart. Det å kunne garantere for at personlige opplysninger ikke kommer på avveie blir helt essensielt, svarer Petter Bae Brandtzæg.

Forskerne er nå i gang med å innhente brukerkrav til den intelligente roboten. Det betyr at alle som skal bidra med innhold og som er med på å utforme tjenesten involveres.

Fakta:

Prosjektet heter SOCIAL HEALTH BOTS Mastering mental health issues through smart personalised automatic assistance.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådets program HELSEVEL (Prosjektnr: 262848).

Deltakerne er SINTEF, Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Universitetet i Agder.I tillegg er Barne-ungdoms- og familiedirektoratet med som dataleverandør med tjenesten Ung.no.

Ulike skolehelsetjenester i Oslo skal være med som brukere.

Barneombudet: -Viktig med raske svar

– Det er veldig positivt at SINTEF og Forskningsrådet prioriterer å bruke tid og penger på å utvikle chatbot-tjenester for unge. Raske svar er viktig for denne gruppa, så det er bra med en spørretjeneste som gir umiddelbart svar på det ungdommene lurer på uansett tid på døgnet. Det er også veldig positivt at det legges vekt på godt, kvalitetssikret innhold, sier barneombud Anne Lindboe.

Men hun understreker at det også vil være en rekke situasjoner der barna trenger å snakke med en person som er tilstede, for eksempel hvis ting er utrygt hjemme. Derfor er det også viktig at vi fortsetter å prioritere tilbud som Alarmtelefonen, der barn og unge i krise kan få snakke med en voksen.