Til hovedinnhold

Hvordan lykkes med sprangforbedringer?

Hvordan lykkes med sprangforbedringer?

Publisert 16. januar 2017

Produksjonsbedrifter kan bedre sin konkurranseevne gjennom systematisk arbeid med sprangforbedringer. Men hva er sprangforbedringer? Og hvordan lykkes? Ta gjerne en kikk på vår online brosjyre.

Gjennom slagordet "Bolder implementations", har Norsk Hydro satt fokus på økt implementering av sprangforbedringer. Et av Hydros viktigste tiltak i forbindelse med dette var å danne et mer effektivt samspill mellom ressurser omkring i organisasjonen. Foto: Norsk Hydro

For å lykkes i skiftende omgivelser og sterk konkurranse, må norske og internasjonale produksjonsbedrifter rutinemessig effektivisere hvordan de fremstiller sine produkter. Kontinuerlige forbedringer har blitt et velkjent og utbredt ledelsesprinsipp: her fokuseres det på å sikre effektiv og verdiskapende produksjon gjennom dagligdagse forbedringer på fabrikkgulvet. På lengre sikt må bedriftene også evne å gjøre større endringer i sine produksjonsprosesser, for eksempel anvende ny og annerledes teknologi eller anvende nye organisasjonsprinsipper. Disse endringene kaller vi sprangforbedringer.

Sprangforbedringer?

Sprangforbedringer er knyttet til innføring av teknologiske eller organisatoriske innovasjoner som leder til endrede arbeidsprosesser, og baserer seg ofte på kunnskap produsert utenfor driftsorganisasjonen, for eksempel i en forsknings- og utviklingsavdeling. Studier viser at skandinaviske produksjonsbedrifter i begrenset grad har veldefinerte rutiner for å drive sprangforbedringer.

Det kan være utfordrende å forene kontinuerlig forbedringsarbeid med sprangforbedringer. Når produksjonen er på et stødig høyt nivå kan det være vanskelig å identifisere radikalt nye måter å gjøre ting på. Enda vanskeligere er det å ta sjansen på å sette dagens stabile produksjon på spill for å innføre nytt utstyr, nye teknologier og ukjente operasjonsrutiner.

Norsk Hydro har satt fokus på økt implementering av sprangforbedringer. Illustrasjon: SINTEF Raufoss Manufacturing

Hva sier teoriene?

Mye av innovasjonslitteraturen er rettet mot produktutvikling fremfor produksjons- og prosessutvikling. Konklusjoner fra innovasjonslitteraturen kan derfor være vanskelig å implementere i produksjonsbedrifter, hvor prosesser og arbeidsmåter skiller seg fra andre industrier. Til tross for dette kan vi likevel lære noe fra innovasjonslitteraturen. Spesielt tre idéer fra innovasjonslitteraturen har høy nytteverdi for skandinaviske produksjonsbedrifter som ønsker å styrke sine sprangforbedringsevner: Ambidekstri, teknologiintegrasjon og organisasjonslæring.

  • Ambidekstri: For å lykkes på lang sikt må en bedrift evne både "utnyttelse" og "utforsking". Utnyttelses- og utforskingsaktiviteter kan imidlertid organiseres på ulike måter.
  • Teknologiintegrasjon: Ny teknologi gir opphav til nye produkter og nye produksjonsprosesser. Ofte dreier det seg om å forbedre komponenter i en større produkt- eller prosessarkitektur. Denne typen av innovasjoner karakteriseres av at man må kombinere kunnskap om det nye med kunnskap om det eksisterende.
  • Organisasjonslæring: Organisasjonslæring handler om hvordan en organisasjon over tid lærer å gjøre nye ting eller å gjøre ting på nye måter. Organisasjonslæring kan være basert på organisasjonens egen erfaring, eller kan komme som en konsekvens av kunnskap utviklet utenfor bedriften.

Å lykkes med sprangforbedringer

Hvordan sikrer man at ingeniørene utvikler teknologier som kan forenes med daglige operasjoner, og hvordan sikrer man at operatørene utvikler seg i takt med at ingeniørene utvikler nye teknologier? Evne til å håndtere kontinuerlige forbedringer er et premiss for at virksomheten skal kunne håndtere sprangforbedringer. Det er flere grunner til dette:

  • Læring er en forutsetning for endring, forbedring og utvikling. Fokus på kontinuerlige forbedringer gjør at læring og utvikling blir en naturlig del av organisasjonens verdier. Læring er også er en av hjørnestenene for å lykkes med sprangforbedringer.
  • Effektiv implementering av sprangforbedringen krever at implementeringen brytes ned i mindre skritt.
  • Arbeid med kontinuerlig forbedring gjør at man lærer den eksisterende teknologien å kjenne, noe som blir nyttig når man skal forutse konsekvensene av å tilføre ny teknologi.
  • Når sprangforbedringen er implementert skal alminnelig forbedringsarbeid sikre optimalisering og kontinuerlig forbedring av prosessen. Sprangforbedringen skal implementeres i eksisterende produksjonssystemer og dersom disse systemene ikke er optimalisert, er det lite sannsynlig at man lykkes med sprangforbedringen

Selv om evnen til å identifisere og akseptere en potensiell sprangforbedring krever karakteristikker som desentralisering, kreativitet og risikovillighet, kreves det en strukturert og systematisk tilnærming for å sikre harmoni mellom sprangforbedringer og eksisterende drift.

Vær så god!

Vil du vite mer om sprangforbedringer? Ta gjerne en kikk på vår online brosjyre, som vi har laget i forbindelse med prosjektet "Sprangforbedringer for modne produsjonssystemer". Her finner du mer informasjon om sprangforbedringer, teorier og hvordan man kan lykkes med sprangforbedringer. I tillegg kan du lese om bedriftens erfaringer, som gir deg et lite innblikk i studier vi har gjennomført. Vær så god!

Ta gjerne kontakt for mer informasjon

Basert på eksisterende erfaring, innovasjonslitteratur, og studier fra flere skandinaviske produksjonsbedrifter, har SINTEF Raufoss Manufacturing over en lengre periode oppbygd kompetanse på hvordan produksjonsbedrifter kan bedre sin konkurranseevne gjennom systematisk arbeid med sprangforbedringer. Arbeid med organisasjonsstruktur, kommunikasjon og læring, og organisasjonskultur og tankesett er alle viktige for å lykkes. Ta gjerne kontakt med Geir Ringen for mer informasjon.

Prosjektvarighet:

01.04.2014 - 01.09.2017