Til hovedinnhold

Klabbeføre blir karbon- og kostkutt

Klabbeføre blir karbon- og kostkutt

Publisert 9. desember 2016
Teknologi som omgjør klabbeføre til tørrsnø i undersjøiske "løyper", kan snart kutte kostnader og karbonutslipp på sokkelen.
"Snø" kan brenne! Hydrater, som artikkelforfatter Jon Harald Kaspersen her holder i neven, er gassholdige iskrystaller. Normalt likner de kramsnø og kan plugge igjen rørledninger på havbunnen. Men nyutviklet løsning som hindrer at krystallene kleber seg sammen, gjør dem harmløse. Foto: Gry Karin Stimo / SINTEF
"Snø" kan brenne! Hydrater, som artikkelforfatter Jon Harald Kaspersen her holder i neven, er gassholdige iskrystaller. Normalt likner de kramsnø og kan plugge igjen rørledninger på havbunnen. Men nyutviklet løsning som hindrer at krystallene kleber seg sammen, gjør dem harmløse. Foto: Gry Karin Stimo / SINTEF
Portrett av mann med briller

Jon Harald Kaspersen er forskningssjef ved SINTEF Petroleum

Av Jon Harald Kaspersen, forskningssjef, og Grethe Tangen, seniorforsker, begge i Sintef

Prisfallet på olje har utløst en klappjakt på unødvendige utgifter i oljeindustrien.

Portrett av kvinne

Grethe Tangen er seniorforsker ved SINTEF Petroleum.

Kostnadskutt er så langt gjort i form av nedbemanning og reduserte fortjenestemarginer.

Men lavthengende frukt finnes fortsatt på teknologiområdet. Norge har nær ferdig-forskede løsninger som i fullført versjon vil gjøre olje- og gasstransporten inn fra undervannsutbygginger både billigere og grønnere.

Kåret til Norges viktigste oppfinnelse

På norsk sokkel strømmer olje, gass og vann sammen i et stort antall rørledninger: direkte fra undervannsbrønner og til moderplattformer flere kilometer unna, for å bli separert der. I enkelte tilfeller går ledningene rett til prosessanlegg på land.

Såkalt flerfaseteknologi gjør denne typen fellestransport mulig. Den er en viktig grunn til at offshore-felt i dag kan bygges ut uten plattformer.

Teknologien stammer fra Institutt for energiteknikk (IFE) og Sintef, og er av Aftenposten kåret til Norges viktigste oppfinnelse siden 1980. Tøffe utfordringer takles kontinuerlig når slike rørsystemer driftes på store dyp. Det har sin pris, i penger pluss forbrukt energi og dermed også CO2-utslipp.

Les også: Lab-funn vil øke Norges gassinntekter 

Kamp mot isliknende krystaller

Ved Sintef har vi sammen med oljebransjen jobbet lenge med å utvikle teknologi som kan krympe dette penge- og energiforbruket.

Flere slike løsninger er brakt nesten frem til verifikasjonsfasen.

To av løsningene handler om å bekjempe isliknende gassholdige krystaller – hydrater – som lett avsettes på rørveggene og i verste fall kan plugge igjen røret.

Fra kram til tørr snø

Hydrater i en rørledning ligner på og oppfører seg som kramsnø. Krystallene kleber seg sammen.  Uten mottiltak kan de bli til store plugger.

I dag består den forebyggende kuren i å sende store mengder frostvæske gjennom ledningen. Men slike kjemikalier er dyre, og det er energikrevende å skille dem ut i mottaksenden for å gjenbruke dem.

Derfor har vi i Sintef utviklet en metode som gjør det mulig å leve med hydratene i stedet for å fjerne dem. «Clouet» er at vi skaper forhold i ledningen som får hydratene til å likne tørr snø i stedet for kram snø. Og som vi i Norge vet: Tørrsnø blir aldri til snøballer.

Les også: Milliardbesparelse styrker håp om gasseventyr i Øst-Afrika

Ser om oljen er snill eller slem

Parallelt har vi gjennom flere år opparbeidet kunnskap om den kjemiske komposisjonen til ulike råoljer, og om hvordan sammensetningen påvirker faren for hydratdannelse.

Dette har gitt oss kimen til en analysemetode som forteller om en olje er «snill» eller «slem».

Ferdig utviklet kan metoden alene spare store mengder kjemikalier.

Eldrebølge på sokkelen

Norsk sokkel er på vei inn i eldrebølgen. De mange aldrende feltene avgir mer og mer vann. Mye energi går i dag til å løfte vannet opp til separasjonsutstyr på plattformdekkene.

I fremtiden vil vannet bli skilt ut i anlegg på havbunnen. Norsk oljeindustri har alt fått sitt første.

Med litt foredling av kunnskap som alt finnes i forsknings-Norge, kan denne nye grenen av undervannsteknologien effektiviseres.

Les også: Lettere overgang til tungolje-utvinning

Ta det siste steget også!  

Listen er lang. Olje-Norge har mye kunnskap som med små investeringer kan bli til kostnadsbesparende teknologi på sokkelen. Men fasen der viten skal industrialiseres – bli til innovasjoner – starter ikke av seg selv.

Håpet vårt er at oljeindustrien skal gripe sjansen og ta også det siste steget. Tenke mer utradisjonelt og mindre konservativt. Og grønnere.

Om bransjen fullfører løpet på de feltene vi har nevnt, vil det redusere både utbyggings- og operasjonskostnadene på sokkelen. I tillegg vil det lette karbonfotavtrykket til oljelandet Norge.

Og sist, men ikke minst, vil det bidra til at norsk leverandørindustri beholder plassen sin i verdenseliten.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv fredag 9. desember 2016 og gjengis her med tillatelse fra DN.