Til hovedinnhold
Norsk English

Kunstig hjerte med norsk sensor

Trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet,  leveres av Memscap og "innmaten" står SINTEF for. Illustrasjonen skisserer rammeverket av hjertet og viser hvordan blodårene går inn. Ill.: Carmat.
Trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet, leveres av Memscap og "innmaten" står SINTEF for. Illustrasjonen skisserer rammeverket av hjertet og viser hvordan blodårene går inn. Ill.: Carmat.
Franske myndigheter sier nå ja til å teste kunstig hjerte på pasienter. I hjertet sitter en norsk trykksensor.

Det er den franske bedriften Carmat som nå skal i gang med fullskala testing på pasienter. Det kan redde pasienter som i mange år har ventet på transplantasjon av menneskehjerte.

Fakta:

  • Carmat er et lite underfirma av det kjente franske, multinasjonale selskapet EADS som blant annet eier Airbus.
  • EADS puttet penger i og etablerte Carmat for å jobbe med hjerteprosjektet

Made in Norway

Det norske firmaet MEMSCAP leverer trykksensoren som skal brukes i det kunstige hjertet, og “innmaten” står SINTEF for.

Sigurd Moe ved SINTEF IKT, opplyser at de har jobbet sammen med MEMSCAP de siste ti årene.
–Vi utvikler prosesser og design for de små silisiumbrikkene som inngår i trykksensoren, og MEMSCAP monterer sammen og pakker dem på en sånn måte at de blir svært stabile. MiNaLab’en vår produserer også det skreddsydde trykkelementet. Trykksensorene har til nå vært brukt i fly som høydemålere, og trykksensoren som skal benyttes i hjerte, er av samme type.

 

Fra verdensrom til menneskehjerte

–Pålitelighet er et nøkkelord, sier Jan Hallenstvedt i MEMSCAP. –Både i et fly og i en menneskekropp må man vite at sensoren holder mål og ikke svikter.
Sensorene fra MEMSCAP har fått et godt rykte internasjonalt som ekstremt stabile og pålitelige, og det hjalp godt på markedsføringen da NASA bestemte seg for å bruke de norske sensorene i roveren i romskipet Curiosity som landet på Mars i 2012.

Hallenstvedt forteller at de har levert sensorer til Carmat gjennom mange år, og at det har vært en lang vei fram til resultatet man nå går ut med.
–For to år siden utførte Carmat forsøk på dyr med stor suksess, og i etterkant har de prøvd ut på noen få pasienter. Men det var først nå i vår de fikk godkjennelse og annonserte offentlig at de skal i gang med medisinsk testing i full skala. I sommer sendte vi derfor et par hundre sensorer nedover til kontinentet, sier han.

Utforsk fagområdene

Kontaktperson