Studien er publisert i journalen Social Science Computer Review, og er trolig den første studien i verden som benytter Big Data for å kartlegge og analysere kjønn og samfunnsengasjement på Facebook i ulike land.
Den slår fast at Facebook ikke ser ut til å jevne ut kjønnsforskjeller. Norge er ett av ti land som er kartlagt. Norske unge jenter viser mindre politisk interesse på Facebook sammenlignet med jevnaldrende norske gutter.
FAKTA:
- Studien er støttet av Norges Forskningsråd (VERDIKT-programmet) gjennom prosjektet delTA som består av Opinion, Amedia, Plan Norge, Kongsvinger kommune, NRK og AHO.
- Kilde: Brandtzæg, P.B. (online first). Facebook is no «great equalizer»: A big data approach to gender differences in civic engagement across countries. Social Science Computer Review.
- Se også delTA-prosjektets eget blogginnlegg om deres funn.
Menn politikk; kvinner miljø
I studien kommer det fram at kvinner i alle land og aldre er langt mindre interessert politikk og nyhetsinformasjon på Facebook enn menn. Kvinner utgjør 30 prosent av de som er politisk interesserte. Dette spriket mellom menn og kvinner gjelder grovt sett både globalt og i Norge.
– Når man ser på de store politiske bevegelsene den siste tiden, som også har mobilisert kraftig på Facebook , som Occupy Wall Street, The Syrian Revolution, Diren Gezi, ser man også her at kvinneandelen bare er rundt 30 prosent. Kvinner – og særlig unge mellom 13-28 år, viser i større grad interesse for humanitær bistand og miljøspørsmål, sier Brandtzæg.
Milliarder uttrykker sin mening
– Facebook er en ny og viktig samfunnsarena og det største sosiale mediet i verden, med over 1,5 milliard brukere, og kjønnsforskjeller som kommer til syne her, er et viktig tema. Her har folk en lavterskelinngang til å utrykke sin interesse for politikk og samfunnsengasjement, gjennom blant annet likes, sier Petter Bae Brandtzæg på SINTEF.
– Det var interessant for meg å se om vi finner vi de samme forskjellene mellom kjønn på Facebook som ellers i livet. Kjønnsperspektivet er interessant også fordi kvinner bruker Facebook og sosiale medier i langt større grad enn menn. Dette er på mange måter jentenes arena.
Brandtzæg tok utgangspunkt i det som mange forskere har hevdet; nemlig at Facebook og sosiale medier utjevner forskjeller mellom kjønn. Han delte deretter ‘samfunnsengasjement’ inn i politikk, informasjonsorientering og mer sosialaktivisme-orientering, som interesse innenfor humanitær- og miljøbevegelse.
– Bruk av Big data/stordata gjorde det mulig å sammenligne på tvers av flere land. Metoden har også en betydelig måle- og analysefordel. Tradisjonelt har forskning fokusert på hva menn og kvinner sier de gjør, mens stordataanalyser avdekker hva folk faktisk gjør. Det å studere faktisk atferd og konkrete preferanser, slik som denne studien gjør, vil derfor kunne gi et mer korrekt bilde av kjønnsforskjeller, sier han.
De gamle kjønnsrollene henger igjen på Facebook – selv i et land med likstilling, som Norge. Foto: Geir Mogen.
Klikk for å åpne
Gamle kjønnsrollemønstre
Resultatene i undersøkelsen viste at Facebook ikke har noen rolle i å jevne ut kjønnsforskjeller. De gamle kjønnsrollemønstrene henger igjen, selv i et liberalt land som Norge.
– Vi kunne kanskje forvente at unge, norske kvinner mellom 13-28 år, var blant de mest likestilte når det kom til politisk orientering. Men de faller faktisk dårligere eller likt ut med kvinner i land som Iran og Brasil, forteller Brandtzæg.
I alle de ti landene som ble analysert, var spriket mellom kvinner og menn ganske høyt når det gjaldt politisk interesse på Facebook. I Spania, England, Brasil og USA fant han overraskende nok en høyrere andel kvinner som var interessert i politikk, enn i Norge. Dette gjaldt unge kvinner i alderen 13-28.
Brandtzæg undrer seg derfor over hvorfor «det politiske kjønnsgapet» ikke er mindre i Norge enn i land som Brasil og Iran. Eller hvorfor kjønnsskillene er mindre eller like store i land som ligger langt etter Norge på FNs likestillingsindeks?
Forklaringer
SINTEF-forskeren tror resultatene kan forklares av det såkalte likestillingsparadokset: at kvinner og menn synes å velge mer kjønnstradisjonelt jo mer likestilt og modernisert landet er. Andre studier støtter også opp om en slik forklaring.
– Alternative forklaringer er at facebookbruken handler veldig mye om selvpresentasjon og identitet. Unge mennesker er i en fase av livet hvor de utvikler sin kjønnsidentitet, og denne utviklingen foregår i stadig større grad på sosiale medier som Facebook.
Temaene som unge mennesker velger på Facebook og andre sosiale kanaler, kan derfor være tilpasset stereotypiske kulturelle forestillinger om hva kjønn er. Når jenter kommuniserer og sosialiserer mye med andre jenter på Facebook, kan dette forsterke kjønnsrollemønstre, sier han.
