Globale klimaendringer og menneskelig påvirkning på det marine økosystemet har ført til færre fisk I havet. Dette har igjen ført til at maneter har mindre konkurranse, og vi ser derfor manetoppblomstringer i økende grad globalt. Dette er ikke bare en pest og plage, men kan også være farlig for mennesker. GoJelly er et prosjekt som koordineres av det tyske forskningsinstituttet GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research. Prosjektet har som mål å bidra til en endring av oppfatningen av maneter ved å bruke biomassen som en kilde til produksjon av et filter for å fange mikroplast i vannrenseanlegg, gjødsel for jordbruket og fiskefôr for oppdrettsnæringen blant annet. EU har nylig bevilget prosjektet 6 millioner Euro over 4 år.
Mens noen mennesker vurdere de slimete vesnene på strendene I europa som spennende, er flere av disse også giftige; noen av de tropiske artene er til og med blant de mest toksiske på jorden. Det som er verre er at høyere vanntemperatur, havforsuring og overfiske ser ut til lå være en fordel for manetoppblomstringer. Oftere og oftere blir maneter observert i store svermer som allerede har ødelagt hele oppdrettsanlegg i Europa, og blokkert kjølesystemer på kraftstasjoner nær kysten. Er det mulig å finne en løsning på denne miljøtrusselen?
En gruppe forskere fra 15 institusjoner i 8 land, koordinert av GEOMAR Helmholtz Centre for Ocean Research Kiel har en innovativ ide om å utnytte denne ressursen, og det har denne ideen har de fått innvilget 6 millioner euro fra EU for å videreutvikle over 4 år. "Bare I Europa alene er det nå en biomasse på tusen millioner tonn av den Amerikanske kammaneten," sier Dr. Jamileh Javidpour fra GEOMAR, initiator og koordinator av GoJelly.
I den første tiden vil det gjøres mye grunnforskning på problemstillingen. Livssyklusen til flere manetarter er nesten ikke forsket på tidligere. Det er derfor umulig på nåværende tidspunkt for numeriske havmodellsystem å simulere når og hvor store manetoppblomstringer kan skje. "Dette vil vi endre på i GoJelly. Vi ønsker å kunne forutse når og hvor store manetsvermer kan høstes på før de når kystnære strøk," sier dr. Javidpour.
Samtidig vil prosjektpartnerne også jobbe med å svare på det kritiske spørsmålet: Hva skal vi gjøre med den fangstede biomassen av maneter? Den innovative ideen prosjektgruppen kom opp med var å bruke biomassen til å være en del av løsningen på en annen menneskeskapt marin utfordring – mikroplast. "Studier har bevist at slimet fra maneter binder mikroplastpartikler. Derfor ønsker vi å utvikle og teste biofilter produsert fra maneter i GoJelly. Disse biofilterne kan den bli brukt i vannrenseanlegg, eller i fabrikker hvor det produseres mikroplast," forklarer forskerne.
Prosjektet vil også utforske bruken av maneter i gjødsel for jordbruk eller fôr for oppdrettsnæringen. "Oppdrettsfisk fôres i dag blant annet med fôr som inneholder villfisk, noe flere mener ikke bidrar til en reduksjon i utfordringen med overfiske. Ved å bruke maneter i fôret isteden kan det bli mer bærekraftig, og muligens bidra til å beskytte sårbare fiskebestander," mener GoJelly koordinatoren.
Forskerne vurderer også broken av maneter som menneskemat. "I noen kulturere er maneter allerede på menyen. Så lenge produktete ikke lengre er slimete kan det også få generell akseptanse," poengterer Dr. Javidpour. Sist men ikke minst så inneholder maneter kollagen, som kosmetikkindustrien etterspør.
De norske partnerne i prosjektet er NTNU og SINTEF Ocean. Fra NTNU deltar Førsteamanuensis Dr. Aberle-Malzahn. Hennes forskergruppe vil studere hvordan abiotiske, biotiske, og biokjemiske parametre påvirkere manetoppblomstringer. Basert på disse resultatene og simuleringer fra havmodellsystemet SINMOD utviklet av SINTEF Ocean vil partnerne samarbeide om å utvikle pålitelige prediksjoner om når, hvor og hvorfor manetoppblomstringer av spesielle arter oppstår. Denne kunnskapen vil bidra til en bærekraftig høsting av maneter i flere europeiske havområder.
Denne høstingen vil bidra med biomassen som SINTEF så vil studere for å finne bruksområder innefor gjødsel, fôr og ikke minst, mikroplast biofilteret, som til sist vil være bidragsgivende til at mindre mikroplast kommer fra husholdningen og infiltrerer det marine økosystemet. Faggruppen for Klima, Miljø og Sikkerhet ved SINTEF Ocean vil også lede den sosio-økologiske arbeidspakken, og se på mikroplast fra et internasjonalt forvaltningsperspektiv. De vil også utforske hvor villige forbrukere er til å endre sine bruksmønster for å minske utslipp av mikroplast til naturen.
"Maneter kan brukes til mye. Vi ser dette som en mulighet for å utnytte det fulle potensialet av denne biomassen som flyter forbi rett utenfor hyttevinduene våren," oppsummerer Dr. Javidpour den innvative retningen prosjektet har valgt.
