Ved planlegging og etablering av nye boligområder med svært ambisiøse energi- og miljømål, er det helt avgjørende for resultatet at en allerede i reguleringsplanprosessen fokuserer på mulige energiforsyningsløsninger og bygningsutforming, og tar de riktige beslutningene. Dette er forhold man vanligvis ikke jobber med i tradisjonelle reguleringsprosesser, sier sjefforsker Inger Andresen ved SINTEF Byggforsk.
Følgende punkter er spesielt viktige for å lykkes med å nå målsetningene:
- Fokus på integrert, tverrfaglig prosjektering fra tidligfase
- Formulering av konkrete krav/målsetninger i tidligfase
- Undersøkelse av tilgjengelighet og leveransebetingelser for lokal, fornybar energi, samt muligheter for utveksling mot energinettet
- Utforming av bygningsmassen med hensyn til varmetap, utnyttelse av solenergi, dagslys og materialbruk med lavt klimagassutslipp
- Beregning av energi, effekt og klimagassutslipp, samt inneklima fra tidligfase og gjennom prosessen
- Vurdering av ulike energiforsyningsløsninger i tidlig planfase, og innhenting av kunnskap om driftsforhold og leveringssikkerhet
Energieffektivisering i byggsektoren er en nasjonal målsetning. Norske myndigheter har etablert ulike insentiver for å nå dette målet; blant annet stiller Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK10) krav til energibruk og andel fornybar energiforsyning for nye bygninger. Internasjonalt har EU gjennom revidert bygningsenergidirektiv satt som mål at alle nye bygninger skal være "nesten nullenergibygg" innen 2020. Men det holder ikke at vi får enkeltprosjekter her og der dersom vi skal klare å nå klimamålene. Da må vi se hele nabolag under ett.
Har gjennomgått erfaringer
På oppdrag fra Husbanken har forskningssenteret Zero Emission Buildings (ZEB) gjennomgått erfaringer fra utbyggingsprosjekter i Norge hvor man har hatt spesielt høye ambisjoner med hensyn til energibruk og klimagassutslipp – helt ned mot nullenergi- og nullutslippsnivå.
De åtte prosjektene er:
- Jåtten Øst II, Stavanger. Planlagt utbyggingsområde med ca. 700 boenheter i rekkehus, blokkleiligheter og terrassehus.
- Løvåshagen, Bergen. Realisert prosjekt med 52 boenheter i boligblokker med lavenergi- og passivhusstandard.
- Miljøbyen Granås, Trondheim. Utbyggingsområde under oppføring med over 300 boenheter i eneboliger, rekkehus og boligblokker. Norges til nå største realiserte boligprosjekt med passivhusstandard.
- Ådland, Bergen. Utbyggingsområde under planlegging med ca. 600 boenheter med ambisjon om nullutslippsnivå.
- Skarpnes, Arendal. Utbyggingsområde under oppføring med 37 boenheter bestående av eneboliger og boligblokker med ambisjon om nullenergi- og nullutslippsnivå.
- Brøset, Trondheim. Planlagt utbyggingsområde med 1800 boliger og ambisjoner om å utvikle en klimanøytral bydel hvor hver enkelt beboer kun skal forårsake maks 3 tonn CO2-utslipp per år.
- Øvre Sund, Drammen. Planlagt utbygging av 200 nye studentboliger i boligblokker med fokus på å oppnå 50 % reduksjon av klimagassutslipp fra materialer og drift.
Underlag for veileder
Rapporten Mot karbonnøytrale boligområder beskriver resultater av prosjektet, der målet har vært å bidra til økt kunnskap om gode løsninger for utforming og energiforsyning for fremtidens boligområder. Rapporten skal også danne underlag for en veileder for utforming av fremtidens miljøvennlige boligområder.
Hovedkonklusjonen er at det er behov for mer kunnskap og veiledningsmateriale om hvordan man kan integrere energi- og miljøkravene tidlig i planprosessen.
