Snarvei til CO₂-lagring

Nils Eldrup er senior kostnads-estimator ved Tel-Tek. VIS MER

Marit Mazzetti er forsker ved SINTEF Energi. VIS MER

Dette skriver SINTEF-forsker Marit Mazzetti og Nils Eldrup fra instituttet Tel-Tek i Porsgrunn i et innlegg i Dagens Næringsliv, i dag, fredag 19. februar.

Her er hele innlegget, gjengitt med tillatelse fra DN:

«De nordiske landene, Norge inklusive, har mye å vinne på å gå sammen om CO₂-lagring. Stordriftsfordeler ville krympe høye kostnader som nå er et hinder for realisering av CO₂-håndtering (CCS). Et fellesnordisk CO₂-lager kan dermed framskynde oppstarten for CO₂-fangst i Norden.

Dette er hovedkonklusjonene fra et nordisk prosjekt som vi i forskningsmiljøet har utført sammen med flere industriselskaper. Her har vi også beregnet hva et slikt lager vil koste.

Tre ting på en gang

Studien anslår at 4,5 milliarder kroner i infrastruktur er nok til å gjøre Norden startklar på lagringssiden. En startinvestering av en slik størrelsesorden vil gi tre ting på en gang:

• En undersjøisk lagringsbrønn på Utsira-formasjonen i Nordsjøen, nærmere bestemt en brønn som tar unna tre millioner tonn CO₂ årlig. Det tilsvarer nær en tredel av utslippet fra norsk veitrafikk.
• En landbasert knutepunkt-terminal på Sør-Vestlandet.
• En rørledning som kan frakte 12 millioner tonn CO₂ årlig fra terminalen og ut til Utsira-formasjonen. Dette røret er dermed stort nok til å forsyne også påfølgende brønner der ute.

Siden vi ennå er i en tidlig fase, må kostnadsanslaget verifiseres gjennom kommende utredninger før en beslutning kan tas.

Karbon ut av kretsløpet

Norges klimamål står og faller med CCS. Ute i verden er flere aktører i gang i kommersiell skala. Men Norge mangler oppstartprosjektet. Et nordisk samarbeid kan gi nettopp det.

I tillegg er det et viktig poeng at Sverige og Finland har mye bioenergi i sine industri- og kraftsektorer. Bioenergi regnes i de fleste klimaregnskap som klimanøytral, i og med at nye trær og planter tar opp CO₂‘en fra de som forbrennes. Brukes CCS på slike utslipp, blir effekten dobbel – fordi rensingen fjerner CO₂ fra naturens kretsløp.

Det nylig innviede test-anlegget for CO₂-fangst på Klemetsrud i Oslo bidrar på denne måten.

Veikart utpeker Utsiraformasjonen

Det nordiske prosjektet, som SINTEF har ledet, og der instituttet Tel-Tek i Porsgrunn har utarbeidet kostnadsanslagene, munner ut i et nordisk CCS-veikart.

Når veikartet utpeker nettopp Utsira-formasjonen i Nordsjøen som lagringssted, er dette både fordi at lageret er stort nok til å ta imot CO₂ fra hele Nord-Europa, og at brønner i dette området evner å svelge mye CO₂ per tidsenhet. I tillegg veier det tungt at Statoil uten problemer har lagret CO₂ her i snart 20 år.

Skip til knutepunkt-terminal

For 80 prosent av kildene vi har vurdert, er skipstransport frem til knutepunktet rimeligst.

Veikartet er lagd i regi av det fellesnordiske kompetansesenteret NORDICCS. Studien viser at av all CO₂ i Norden, er det billigst å ta hånd om den som blir med naturgassen opp fra nye gassfelt. Den nest billigste CO₂‘en kommer fra industrianlegg nær Skagerak – deriblant Norcems sementfabrikk i Brevik, som nå tester CO₂-fangst. All denne CO₂‘en har dermed relativ kort transportavstand til en knutepunkt-terminal på Sør-Vestlandet.

Mulig inntektskilde

Likevel må alle CCS-prosjekt i Norden – med et mulig unntak for CO₂-rensing på nye gassfelt – i dag gis en inntektsside om de skal bli lønnsomme. Bruk av CO₂ til økt oljeutvinning, er en aktuell måte å skape slike inntekter på. Med all CO₂‘en som vil komme til et fellesnordisk knutepunkt, får Norden nok CO₂ på ett sted til å skape en slik inntektskilde.

Dette hensynet er en av grunnene til at vi anbefaler å bygge en knutepunkt-terminal på land. Med en slik terminal blir logistikken også mindre sårbar i dårlig vær enn den ville blitt om hvert skip skulle ha pumpet CO₂‘en direkte ned i det undersjøiske lageret.»