Plusshus er bygninger som genererer mer energi enn det som brukes til produksjon av byggevarer, oppføring, drift og avhending. Dette er allerede en realitet. Hva om vi tenker at plussveier også er mulig i framtida?
Miljødirektoratet har beregnet at transportsektoren står for 30% av Norges samlede CO2-utslipp. Hvordan vi bygger og drifter konstruksjonene som skal bære denne transporten er også viktig, men forskning på bærekraftig infrastruktur henger langt etter i forhold til den utviklingen vi har sett innen bygninger. Med konseptet Power Road ønsker SINTEF og NTNU å finne svar på hvordan infrastruktur for vei og bane kan bli mer energieffektiv, hvordan vi kan redusere klimagassutslippene samt mulighetene for å høste energi gjennom teknologiske løsninger integrert i infrastrukturen.
Drift og vedlikehold koster mest
For å gjøre veiene våre bærekraftige må vi kombinere flere tiltak i livsløpet; planlegge energieffektiv veiføring, minimalisere råmaterialforbruket, bruke kortreiste byggematerialer, redusere fotavtrykket fra anleggsaktiviteten, implementere energieffektive løsninger for drift og vedlikehold samt tilrettelegge for gjenbruk av materialer den dagen konstruksjonen ikke lenger fyller vårt behov og skal rives.
Gjennom idémøter i 2016 har SINTEF samlet eksempler på vellykkede tiltak og nye ideer. Noen handler om digitalisering og intelligente transportsystemer (ITS), mens andre ideer handler om en fornuftig disponering av råmaterialer, nye materialer og produkter samt effektiviserte prosesser for materialproduksjon.
Drift og vedlikehold av infrastrukturen er likevel det mest energikrevende i hele livsløpet. Vinterdrift, belysning, tunnelvifter og reasfaltering er eksempler på tema som Statens Vegvesen løfter i etatsprogrammet Lavere energibruk i Statens Vegvesen (LEIV). NTNU jobber aktivt med smart og bærekraftig vinterdrift i sitt Senter for vinterdrift og i SINTEF jobbes det med å utvikle ny teknologi for smart og effektiv tilstandsvurdering. Varige materialer og konstruksjoner er en nøkkel for redusert materialbruk, redusert energiforbruk og reduserte kostnader.
Energihøsting fra konstruksjonene
SINTEF Ocean (tidligere MARINTEK), har i tilknytning til Power Road jobbet med teknologi for energihøsting fra konstruksjoner i kystsonen. Fokuset er på energikilder som bølger, havstrøm og vind. Det er fremdeles et stykke igjen før konstruksjoner som broer, veier og tunneler langs kysten vil operere som strømleverandør, men lokale tiltak er sannsynligvis første steg på veien. Et eksempel er bruk av kortreist kraft til tining av snø og is i veibanen, gjerne i overgang vei/tunnel slik at brøytebiler kan snu før reisen ender i en lang, undersjøisk tunnel. Et annet eksempel er bruk av kortreist kraft til lading av elektriske biler, noe som er temaet i FoU-prosjektet ELinGO. Kortreist kraft har også vært tema når Statens vegvesen med bistand fra Norconsult har sett på muligheter for energihøsting knyttet til utbyggingen av undersjøisk tunnel i Rogfast-prosjektet. Prosjektet har potensiale for energihøsting, primært i form av geotermisk energi og vindkraft og kan dermed bli Norges første plussprosjekt innen infrastruktur dersom det blir lagt til rette for denne type utbygging.
Trenger ikke være utopi
Er det realistisk å tro på produksjon av fornybar energi knyttet til bruer, veier og tunneler? Plussveier trenger ikke være utopi, men det krever at vi tenker lokale løsninger og at alle i verdikjeden bidrar; prosjekterende, material- og produktleverandører, transportører og ikke minst offentlige etater.
Vi initierer i disse dager et nettverk for anleggssektoren med fokus på energieffektivitet, reduserte klimagassutslipp og sirkulær økonomi i anleggssektoren; Grønn anleggssektor. Vi har tro på at vi kan starte veien mot Power Road ved en stegvis tilnærming til energieffektivisering og bruk av kortreist kraft.
