75 år med teknologi for et bedre samfunn

Mye forskning er bygd inn i boligen din. I vegger, tak og golv. I snart 70 år har arkitekter og rådgivende ingeniører, håndverkere og hobbysnekkere brukt SINTEF-publikasjonen Byggforskserien.

Den kalles byggenæringens kvalitetsnorm. Serien har bidratt til gode byggeløsninger, godt inneklima og spart deg for å fyre for kråka. Den består av anvisninger som aktørene i næringen bruker og myndighetene aksepterer.

Les mer: Om Byggforskserien 1958-2008

De er mikroskopisk små, trill runde og har bidratt til å redde 40 millioner liv, ifølge beregninger.

«Ugelstadkulene » er utviklet ved NTNU og SINTEF. I dag brukes de ørsmå plastpartiklene verden over – blant annet til tidlig påvisning av hjerte- og karsykdom, kreft og infeksjoner.

Bruksområdene blir stadig flere. Nå brukes kulene også til å lage såkalte CAR-T-celler. Disse brukes i en behandling som gir nytt håp for flere leukemi- og lymfekreftpasienter.

Les mer: Bittesmå kuler redder liv

Hjertekirurgien tok store sprang på 1960- og 70-tallet. Men utviklingen av diagnoseverktøy som kunne gi god informasjon om feil på hjerteklaffer, hang etter. 

Løsningen kom med et pionerarbeid ved NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital fra slutten av 1970-tallet, som gjorde ultralyd til gullstandarden på feltet. 

Nå sjekkes 300.000 hjertepasienter daglig med ultralydutstyr som har røtter i denne forskningen.

Les også: Lydbølger ser hjertefeil

Sammen utviklet instituttene IFE og SINTEF flerfaseteknologien. Den kåres seinere av Aftenposten til Norges viktigste innovasjon etter 1980.

Teknologien gjør det mulig å frakte olje og gass rett fra brønnene – til plattformer langt unna eller til land. Dermed trengtes færre nye plattformer.

Løsningen kuttet kostnader, energiforbruk og CO₂-utslipp, åpnet for utbygging av felt som ellers ikke ville vært lønnsomme – og har derfor hatt stor betydning for Norges velstand.

Les mer: Flerfasetransport på sokkelen 1984-2009

Kollisjonsputa kom på 1980-tallet. En sensor basert på teknologi fra SINTEF gjorde det mulig.

En ørliten komponent fra SINTEF ble hjertet i verdens første elektroniske airbagsensor – en føler som lynraskt varsler om bråstans. Horten-bedriften Sensonor sto bak sensoren. Versjon to kom i 1992 og ble solgt i 33 millioner eksemplarer.

Fram til 2024 har kollisjonsputer spart 50.000 menneskeliv i USA alene, ifølge amerikanske myndigheter.

Les mer: Sensor redder liv i trafikken

Teknologien som bærer signalene til og fra mobilen din, blir skapt av SINTEF og dagens Telenor.

Den norske teknologien vinner «europamesterskapet» i 1986 som avgjør hvordan Europas mobiltelfon GSM skal bli.

Løsningen sparer Norge for milliardbeløp. For takket være den, klarer fjellrike land seg med færre basestasjoner enn de ellers ville trengt. Dette er en viktig del av årsaken til at resten av verden raskt adopterer GSM-teknologien.

Les mer: Hvem sa at forskning ikke lønner seg?

Alle eksperter er enige. Uten trygg lagring av CO₂, kan vi ikke hindre videre global oppvarming. SINTEF-forskerne Erik Lindeberg og Torleif Holt viste verden hvordan det kan gjøres.

Lindeberg (bildet) og Holt lot seg inspirere av amerikanske oljeselskap, som fanget CO₂ og pumpet klimagassen ned i undergrunnen for å presse mer olje ut av reservoarene.

Med sin idé om fangst og lagring av CO₂, ble duoen en viktig premissleverandør da norsk klimapolitikk tok form.

Les mer:  Hytteturen som endret Norges klimapolitikk

Vi har skapt de første fryse- og kjølediskene som ikke trenger klima- eller miljøfiendtlige kjemikalier for å virke. Det vil si nullutslippsløsninger som også sparer energi.

Sammen gikk Rema og SINTEF i bresjen på dette feltet. Nå har også flere andre butikkjeder i inn- og utland tatt teknologien i bruk.

Løsningen som har gjort dette mulig ble patentert ved NTNU i 1989 og er seinere videreutviklet ved SINTEF.

Les mer: CO₂ gir grønn kjøling

Vi har vist land i Asia en viktig vei ut av to kriser – en felles kur mot plastforsøpling og global oppvarming.

Spesielt har vi demonstrert hvordan noe av dagens kullforbruk i sementfabrikker kan erstattes med ikke-gjenvinnbar plast. Dette hindrer plasten i å havne i havet, samtidig som det reduserer kullforbruket og dermed kutter CO₂-utslipp.

Les mer: Sementfabrikker kan stagge verdens plastforsøpling

I 1993 fikk hightech-vær fra SINTEFs Karl Eggestad premiere på TV2. Noen år seinere hadde han en milliard seere.

Eggestad erstattet tidkrevende tegnearbeid med teknologi som gikk inn i værvarslernes beregningsverktøy og lagde animasjoner av resultatene. Dermed muliggjorde løsningen hans raske oppdateringer av presentasjonene etter hvert som nye data kom inn.

Før 1990-tallet var omme, hadde 65 tv-selskap med en milliard seere kjøpt det norske systemet.

Les mer: Værguden 

Enten det er tørt eller vått i Norge, har du alltid strøm i kontakten når du trenger det. En av grunnene er at vannkraftbransjen lagrer og bruker regnvann fra fjellet på rett sted til rett tid. 

Vi har laget verktøyet som sikrer dette. Løsningen har skapt inntekter på nær sju milliarder kroner over en tiårsperiode. 

Beløpet kommer hele fellesskapet til gode, fordi kraftselskapene i hovedsak eies av våre kommuner, fylker og staten.

Les mer: Slik får kraftverkene mest mulig strøm ut av vannet i magasinene

Da det smalt på oljeplattformen Deepwater Horizon i Mexicogulfen i 2010, ble SINTEF oppringt, og forskerne våre dro over for å bistå i oppryddingsarbeidet. 

I over 40 år har vi testet hvordan oljer oppfører seg under forskjellige værforhold. 

Vi er spesielt gode på å identifisere oljetyper – og har vært med på å utvikle internasjonale regelverk for oljevern.

Les også: Oljevern (SINTEF-ekspertise)

Produksjon av sement, «limet» i all betong til nå, står for åtte prosent av det globale CO₂-utslippet. Nå har vi skapt en ny betong. 

Den har opptil 80 prosent lavere CO₂-utslipp enn dagens og kan få uendelig levetid uten vedlikeholdsbehov.

Les mer: Jakten på en grønnere betong

I 2016 belønnet FNs SINTEF med en million dollar for arbeidet med nyskapende energiteknologier. 

Prisen ble overrakt konsernsjef Alexandra Bech Gjørv av FNs generalsekretær Ban Ki-moon i New York. 

Pengene gikk til å utvikle vår soldrevne ferge – som i dag frakter passasjerer langs kysten i Tunisia.

Les mer: Denne ferja drives av sola

Yara Birkeland er verdens første elektriske, selvgående skip. 

Det frakter mineralgjødsel fra Yaras fabrikk i Porsgrunn til eksporthavnen i Brevik. Ved full drift sparer fartøyet miljøet for 40.000 lastebilturer i året.

I SINTEF har vi bidratt med modellforsøk av skipet for å se på fart og ytelse i ulike typer bølgeforhold.

Les mer: The first ever zero emission, autonomous ship

En kunstig «nese» fra SINTEF varsler romfarerne hvis giftige gasser havner i innelufta på Den internasjonale romstasjonen ISS. Viktig, for der oppe er det ikke bare å åpne vinduet. 

Nå blir det unike instrumentet med til værs også i Gateway, stasjonen som skal gå i bane rundt månen. 

I neste omgang reiser den norske nesen kanskje helt til Mars.

Les mer: Norsk sensorteknologi sikter mot Mars

Tenk om vi kunne gi 100 ganger så mye medisin til en kreftsvulst, uten å øke den totale dosen. Forsker Ýrr Mørch har skapt en løsning som gjør det mulig: Nanopartikler lastet med mye medisin – som hoper seg opp i svulster. Det vil gi en mer presis og effektiv kreftbehandling. 

Nå jobber Ýrr for å ta teknologien ut i verden gjennom SINTEF-knoppskuddet NaDeNo.

Les mer:  Gründere vil bekjempe alvorlig kreftsykdom med ny nanomedisin

Energi fra sol og vind har det til nå vært vanskelig å lagre. Men ved hjelp av biologisk voks, basert på en vegetabilsk olje som er uegnet til mat, har Alexis Sevault og kollegene hans klart det.

Resultatet: Verdens største biologiske varmebank for bygg. Nå bringer de teknologien ut i verden gjennom SINTEF-spinoffen Cartesian.

Les mer: Dette “biobatteriet” gjør det mulig å lagre energi fra sol og vind 

NASA har planen klar. Mennesket skal tilbake på månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi kunne dyrke vår egen mat der oppe.

SINTEF-forsker Galina Simonsen er med i forskerteamet som gjør det mulig.

Les mer: Her dyrker forskerne salat som kan gro på månen