Energitirsdag arrangeres på Thon Hotel Arendal tirsdag 13. august fra 8-17.
08:30 - 09:15
COP29 kick-off:
Er CCS en avsporing i klimakampen?
CO₂-nivået i atmosfæren har passert 425 ppm. Og det stiger. Daglig går natur og arter tapt. Kan karbonfangst og -lagring (CCS) snu utviklingen? Under FNs klimatoppmøte, COP28, i Dubai i 2023, snakket "alle" om hvordan CCS er en nøkkel for å nå klimamålene. Men skepsisen var også stor. Flere av miljøorganisasjonene mener CCS brukes for å forsinke nødvendige utslippskutt og forlenge avhengigheten av fossile brensler. Er CCS en avsporing, eller en teknologi som gjør det mulig å nå målene for utslippskutt?
09:30 - 09:45
Akademisk kvarter:
Kan "geoengineering" fikse klimaproblemet?
Nils Røkke, bærekraftsdirektør i SINTEF, spurte om geooengineering – "klimafiksing" på norsk - er løsningen på klimakrisa i denne Forbes artikkelen. For få år siden var klimafiksing et skjellsord. Å drive med klimafiksing har vært sett på som å ikke ta utslippskutt på alvor. Vi stiller spørsmålet: er klimaendringene kommet så langt at vi ikke lenger kan la være å prøve?
10:00 - 10:45
Hvordan få slutt på energisløsing
Både ny industri og eksisterende industri har behov for mer energi i de nærmeste årene. I tillegg til å produsere mer, må vi bruke energien smartere. Er det mulig å doble energieffektiviteten innen 2030 og innfri de internasjonale forpliktelsene som ble satt under klimatoppmøtet i Dubai, COP28?
11:00-11:15
Akademisk kvarter:
Slik kan "batterier" som lagrer varme kutte strømtopper
Cartesian har utviklet store modulære lagringssystemer for varme og kulde. Disse systemene kan optimalisere energibruken i næringslivet og industrien ved å spare overskuddsenergi til det er behov og jevne ut kapasitetsutnyttelsen i nettet. Du får et kort foredrag i hvordan disse "batteriene" fungerer og det blir mulighet for å stille spørsmål fra salen. Cartesian er en ny norsk start-up som har sitt utspring fra SINTEF og forskningssenteret HighEFF.
11:30 - 12:15
Energisamfunn – kan energidugnad kutte nettkøen
Køene for å få strøm til nytt næringsliv blir stadig lengre. I et energisamfunn går flere lokale aktører sammen for å dele på strøm og effekt. En vinn-vinn-situasjon for nytt og eksisterende næringsliv og for samfunnet. Hva stopper oss? I dette arrangementet får du et kjapt innblikk i hvordan dette kan løses teknologisk – og en oversikt over de regulatoriske hindringene. Du får møte representanter fra forskning, nettselskap og næringsparker. Vi utfordrer også politikerne til debatt.
12:30 - 13:15
Er strømnettet fullt?
I fremtiden skal vi bygge strømnett for flere 100 milliarder for å øke kapasiteten, men det vil ta tid. Heldigvis er det flere grep vi kan ta for å få økt kapasitet raskt, men når vi optimaliserer nettet opererer vi nære grensene for hva nettet tåler. Er vi villige til å akseptere risikoene som følger med?
Vi presenterer flere grep for økt kapasitet i dagens fysiske strømnett og ser på fordeler og ulemper målt opp mot økonomi, klima- og miljø og forsyningssikkerhet. Vi vil også diskutere systemperspektivet – om vi øker kapasitet i et ledd – hvordan vil det påvirke helheten?
Vi tar diskusjonen med forskere, bransje og politikere om hvilke løsninger vi bør satse på og hvordan vi kan håndtere en mer uforutsigbar forsyningssikkerhet?
13:30 - 13:45
Akademisk kvarter:
Hvordan unngår vi at fugler treffer vindturbiner?
Jo flere vindparker som bygges, jo flere mulige kollisjoner mellom fugler og turbinene. I dette akademiske kvarteret presenterer sjefforsker John Olav Tande i SINTEF, et nytt konsept kalt SKARV som kan forhindre fuglekollisjoner med vindturbiner ved hjelp av kunstig intelligens (KI).
14:00 - 14:45
KI-løft for havvind
Regjeringen har sammen med andre nordsjøland planer om bygging av 300 GW havvind innen 2050. 30 GW skal bygges i norsk farvann, og vil gi omtrent 140 TWh ny kraft. Det tilsvarer hele Norges kraftforbruk på ett år og er mer enn all vannkraft vi har i dag. Nå skal vi bruke 25 år å bygge like mye kraft som det tok Norge over 100 år å bygge tidligere.
Noen av barrierene for å lykkes er utfordringer i forsyningskjeden, samspill med kraftsystemet, miljømessige bekymringer og økte kostnader. I dette arrangementet vil vi presentere hvordan KI og digitalisering kan bidra til å kutte kostnader, effektivisere prosesser, utvikle miljøriktige løsninger, og sikre effektiv og pålitelig kraftforsyning. Men er viljen til å satse på dette til stede?
15:00 - 15:45
Havvind og havnett; En av Norges beste løsninger for mer kraft. Hva venter vi på?
Et storskala havnett i Nordsjøen planlegges og bygges nå. Oostende-erklæringen har satt mål om massiv utbygging av fornybar energi de neste årene, og systemoperatører i Europa har allerede inngått kontrakter. I Norge har et større samarbeid mellom akademia og industrien, Ocean Grid-prosjektet, resultert i modeller som viser store fordeler med utbygging av havvind i kombinasjon med hybridforbindelser og havnett.
Det som trengs framover er koordinering på tvers av land og politisk vilje. Vi ser på effektene ved et storskala havnett for Norge, og vi diskuterer hvordan man kan finne flertall på begge sider av det politiske spekteret i Norge for å realisere hybridprosjekter og et havnett.
16:00 - 16:45
Utslippskutt på sokkelen og kraftbalanse - Ja takk begge deler!
Potensialet for utslippskutt på norsk sokkel er stort. Hvilke nye teknologier og løsninger vil kunne bidra til å redusere behovet for kraft fra land – og hvordan kan vi akselerere utviklingen av disse løsningene? Bør det etableres et eget CO2-fond for å understøtte forskning og utviklingen av nye teknologier, og hvordan kan petroleumsnæringen selv ta større ansvar for eget kraftbehov? Vi tar diskusjonen med industri og politikere.
17:00 - 17:45
Hvordan sørge for at Norge får en lønnsom CCS-eksportindustri
Norge er snart klare til å ta imot CO₂ på norsk sokkel, takket være Langskipprosjektet som straks har etablert både CO₂-lager og transport. Dette skjer fordi Norge har ligget i kunnskapsfronten i 30 år. Europa med Danmark og Nederland i spissen satser og legger til rette for industriutvikling rundt CCS. Hva gjør vi i Norge for å bygge en konkurransedyktig eksportindustri på dette området?
