Biologisk resirkulering og gjenbruk av organiske og uorganiske forbindelser til ny bioproduksjon i industrielle sidestrømmer baseres ofte på naturlige prosesser tilpasset industrielle forhold. Suksesskriterier er blant annet kunnskap om produksjonsbiologi og -teknologi, høsting, prosessering, produkt og marked og regelverk.
For å realisere den forventede veksten i lakseoppdrett må utfordringer knyttet til fôrtilgang og avfallsutslipp løses. Tilgangen på høstbare fiskebestander er begrenset og mer enn halvparten av næringsstoffene i fôret som brukes i fiskeoppdrett tapes i dag til omgivelsene.
Avfallsutslipp fra fiskeoppdrett er i utgangspunktet både forurensing og tap av ressurser. Kvalitet og kvantitet på slam varierer avhengig av tid på året (biomasse i anlegget, fôrtype og utfôringsmengde), art (laks, ørret, røye) og størrelse (settefisk, post-smolt) og slamhåndteringsteknologi (TS fra 10 – >90 %).
Resirkulering av verdifulle proteiner og lipider fra slam gjennom såkalt sekundær bioproduksjon av marine lavtrofiske arter med fôrpotensial kan bli et viktig bidrag til videre vekst i norsk akvakultur. Produksjon av for eksempel mikroalger, makroalger, børstemark og sjøpølse kan bli en viktig kilde til lipider, proteiner og mineraler og andre verdifulle forbindelser som for eksempel bioaktive komponenter, antioksidanter og pigmenter med høy kommersiell verdi.
For å utvikle industriell produksjon av lavtrofiske arter som nye marine råstoff trengs det ny kunnskap om artenes livssyklus, produksjonsteknologier og metoder for prosessering som tar vare på verdifulle komponenter.
SINETF jobber aktivt med biologiske og teknologiske løsninger for å bedre utnytte avfallsstrømmene og omdanne dem til verdifulle produkter. Vi har laboratorier for å produsere marine planter og dyr på sidebekker, og vi har nødvendige laboratorier for å analysere og behandle biomassen.
