Ved å utvikle dynamiske, matematiske vekstmodeller kan man simulere hvordan ulike marine organismer i akvakultur vokser over tid på ulike steder som en følge av miljøbetingelser som temperatur, lys- og næringstilgang, saltholdighet og oksygenkonsentrasjoner. Dermed kan vi sammenligne velegnetheten til ulike lokaliteter, unngå områder der produksjonspotensialet er lavt, og vurdere ulike scenarier eller produksjonsstrategier. Vi kan også simulere hvordan biomassens kvalitet endrer seg med miljøforholdene, for eksempel gjennom innhold av protein, karbohydrat eller tungmetaller og jod. Vekstmodellene kan også brukes til problemstillinger knyttet til landbaserte anlegg, for eksempel grønnalger i tankkulturer.
SINTEF har gjennom flere tiår forsket på, utviklet og brukt dynamiske modeller for ulike lavtrofiske arter som plante- og dyreplankton, blåskjell og tare. Det er havmodellrammeverket SINMOD som brukes til å simulere miljøbetingelsene på egne og nasjonale tungregneressurser (HPC). Ved å koble modellene for de ulike artene med havmodellsystemet kan vi studere vekstpotensialet, sammensetning av biomassen og hvordan dette vekselvirker med miljøet, for eksempel innnen IMTA . En modul for karbonkretsløpet i SINMOD-rammeverket gjør det også mulig å undersøke ulike problemstillinger knyttet til klima, som potensialet for CO2-opptak i tare.
Gode modeller avhenger av gode data og ikke minst god biologisk kunnskap. Derfor utvikles modellene i tverrfaglig samarbeid mellom biologer, oseanografer og matematikere. Dette er et kontinuerlig pågående arbeid, som hele tiden tare hensyn til ny kunnskap, og som tilpasses behovene ved en spesifikk anvendelse eller til våre samarbeidspartnere og kunder.
