Strømningsteknikk ved SINTEF Industri har utviklet en matematisk modell for å vurdere hvordan den resulterende boble-plumen oppfører seg i vannsøylen og hvordan den potensielt når overflaten. Modellen beregner kvantitative data for å vurdere risikoen.
SINTEF har studert subsea CO₂-plumer både numerisk og eksperimentelt. De numeriske modellene rapporterer typisk hvor mye CO₂ som når overflaten og hvordan det fordeler seg på overflaten. Den numeriske modellen har blitt støttet av og kalibrert mot observasjoner fra eksperimentelle studier i havet utført av forskere ved SINTEF Ocean. Det meste av arbeidet har blitt utført i følgende prosjekter:
- CO2-plumemodell - En numerisk modell basert på CFD og Eulerian-Lagrangian-prinsipper, utviklet for å studere subsea-utslipp av CH4, har blitt videreutviklet for å ta hensyn til materialegenskapene til CO₂ og faseoverganger som observeres i de fleste realistiske utslippsscenarier. Prosjektet støttes av TotalEnergies, Equinor og BP.
- SAFECO2 - Eksperimentelle data om boble-plumer og enkeltbobler som slippes ut i havet fra dybder ned til 300 meter er samlet inn for å kvantifisere innløsningshøyden for plumen, masseoverføring av CO2-bobler, pH-variasjoner og mer. Dataene har blitt brukt til å validere den numeriske modellen. Prosjektet støttes av Equinor, ExxonMobil, TotalEnergies og Saipem.