Abstract
Den konvensjonelle strategiske visdom, slik som vi finner den innenfor industriell økonomikk er blitt utfordret av andre syn som betrakter strategi som et fremvoksende fenomen snarere enn som en singel-loop-læringsprosess. Forståelse av hvordan slike prosesser virker og hvilken innvirkning de har på organisasjoner, individer og i siste instans samfunnet er et område med økende oppmerksomhet. Denne artikkelen innleder med en beskrivelse og drøfting av sentrale perspektiver innen strategifaget (voluntarisme og determinisme; prosess og posisjon) som ender opp med en argumentasjon i favør av en pluralistisk forståelse og tilnærming. Deretter drøftes noen strategiske imperativer og handlingsmuligheter for industrielle aktører innen norsk sjømatindustri.
