Abstract
Inledningsvis ble det påvist at "helgenefloranen" i høymiddelalderens Trøndelag var sterkt påvirket av angelsaksiske forbilder, det viser både helligdagslovgivning og kirkededikasjoner. Skulpturene på Vestfronten gjenspeiler fransk påvirkning. Studiet av alterstiftelser og alterskap viser at nødhjelperne ble spesielt populære i senmiddelalderen, og at det ble anskaffet mye kunst fra det tyske området. Forøvrig er det ikke så helt enkelt å følge helgenkulten, da legender kunne oppstå fra det store intet i den forstand at de ikke går tilbake på historiske personer. Legendene var også ofte i en dynamisk utvikling, i tidens løp kunne mye bli endret eller lagt til. En transformasjon på hjemlig grunn fikk man når f. eks. norske analfabeter hørte legendene lest i kirkene og omdannet og tilpasset helgenene til dagligliv og primærnæringer på norsk grunn. Dette avspeiles f. eks. i det store primstavmaterialet som stort sett befinner seg i norske museer. In a world of increasing complexity in products and services it is important to build up multidisciplinary teams with experts from different domains. A crucial factor is then how these experts are able to communicate and make creative coupling of their combined knowledge. New knowledge is generally created when knowledge from different fields is combined and integrated. This article presents a conceptual model for creative coupling of expert knowledge. Through this model, the objective of the article is to contribute to the general understanding of how creative coupling of knowledge occurs both within a single person and between people with different expertise.
