For oss som er en del av ROP-prosjektet og har kjennskap til hvordan både olje og gass-transport og reparasjoner av rørledninger foregår (og har foregått), er vinklingen i NRKs oppslag en smule frustrerende.
Vi vet at hvis lekkasjer oppstår stenges produksjonen ned. Dette er en del av beredskapsprosedyren. Dette skjer helt uavhengig av reparasjonsprosedyrer. Et utslipp blir altså ikke større om det ikke finnes en reparasjonsprosdyre.
Reparasjonsprosedyrer har imidlertid alltid eksistert. Reparasjon har kunnet skje ved å bytte ut hele den ødelagte rørledningen eller deler av den, ved å hente den opp for reparasjon.
Det som er nytt siden 2014 er at rørledningene kan repareres på havets bunn, og også på store havdyp uten bruk av dykkere, og det er dette vi har vært så heldige å få være en del av gjennom NFR-prosjektet DEEPIT og nå i ROP, for nye materialkombinasjoner. Denne måten å reparere på er først og fremst svært kostnadsbesparende sammenliknet med å bytte ut hele rørledningen, hovedsakelig fordi produksjonen kan komme i gang igjen raskere, men den er også sikrere og mindre ressurskrevende.
Vi er imidlertid glad for at det blir søkelys på viktigheten av gode reparasjonsprosedyrer for rørledninger, fordi det er viktig både i et miljø og et kostnadsperspektiv, men også fordi det er utrolig mange spennende forsknings-utfordringer knyttet til det. For de som ønsker å vite hva det kan være, anbefaler vi å se seg litt rundt på denne bloggen!
Dette er artikkelen som ligger ute på NRK.no, og hvor også Jan Olav Berge er sitert: http://www.nrk.no/fordypning/har-lagt-ror-i-30-ar-uten-a-kunne-reparere-dem-1.12612178
Her er Petroleumstilsynets nøkterne tilsvar: http://www.ptil.no/konstruksjonssikkerhet/feil-om-roerledninger-article11636-826.html
