BECCS - Å fjerne CO₂ fra atmosfæren

For å begrense global oppvarming til 2 grader celsius må vi også fjerne CO₂ fra atmosfæren. Det kan vi gjøre med bioenergi med CCS (BECCS eller også kalt BioCCS).

Konseptet CO₂-fangst og lagring ble i sin tid oppfunnet på SINTEF (E. Lindberg og T. Holt, 1986), og vi har siden den gang vært verdensledende på området. SINTEF leder en lang rekke CCS og BECCS prosjekter, deriblant NCCS – verdens største forskningssenter på CO₂ fangst og lagring. Vi er også godt representert på den internasjonale CCS-arenaen. Blant annet leder vi EERA CCS, et europeisk samarbeid for CCS forskning, og har bidratt til dokumenter fra Zero Emissions Platform (ZEP) og Carbon Sequestration Leadership Forum (CSLF) om tematikken.

Sammen med industrien utvikler og forbedrer vi både fangst-, transport- og lagringsteknologier, og vi jobber med hvordan CCS kan tas i bruk for å redusere CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren.  

Hva er egentlig BECCS og når kan man bruke det?

BECCS er CO₂-fangst og lagring tatt i bruk på industrielle prosesser hvor biomasse konverteres til energi, drivstoff eller materialer hvor CO₂ er sluttproduktet (energiproduksjon) eller en sidestrøm (f.eks. drivstoffproduksjon), eller hvor biokarbon er hovedproduktet eller et biprodukt. Det betyr at BECCS kan brukes på alt i fra avfalls- og biomasse forbrenningsanlegg til biodrivstoff- og biokullproduksjon.

Slik fjerner BECCS CO₂ fra atmosfæren

Når biomasse brennes produseres CO₂, men det tilføres ikke ny CO₂ til atmosfæren. Dette er fordi planter og trær gjennom fotosyntesen tar CO₂ ut av atmosfæren når de vokser. Når panten eller treet brennes slippes der derfor ikke ut ny CO₂ . CO₂-konsentrasjonen i atmosfæren vokser dermed ikke, og vi får et karbonnøytralt kretsløp.

Dette betyr at om vi bruker BECCS til å fjerne CO₂-utslippene når biomasse brennes, tar vi også CO₂ ut av atmosfæren.

Ikke en «one size fits all» for BECCS

CO₂ som slippes ut fra ulike forbrenningsprosesser er blandet med forskjellige andre gasser. Sammensetningen er avhengig av prosessene (avfallsforbrenning, biodrivstoffproduksjon og så videre). Det er derfor ikke en «one size fits all» for CO₂-fangst fra biomasse. Det er eksempelvis stor forskjell på å fange CO₂ fra bioetanolproduksjon og forbrenning av biomasse. Derfor er det å tilpasse fangstteknologiene til ulike typer biomasse baserte industrielle prosesser et viktig forskningsområde for SINTEF, og noe vi jobber tett med våre kunder på.

I tillegg jobber vi med bruk av biokarbon som et CCS tiltak, dvs. produksjon av biokarbon fra ulike typer biomasse for langtidslagring i jordsmonn, og som samtidig jordforbedringstiltak.

Derfor har vi bygd infrastruktur for å kjøre eksperimenter for å karakterisere biomasse pyrolyse-, gassifisering-, og forbrenningsprosesser relevant for ulike fangstteknologier, samt utviklet numeriske modeller for å hjelpe kundene våre å designe effektivt industrielle anlegg som inkluderer CCS.

Typiske oppdrag for oss er:

• Biomasse forbrenningsegenskaper med oxy-fuel forbrenning (både eksperimentelt og numerisk)
• WtE / CCS integrasjonsproblematikk

Hvem gjør vi dette for?

• Avfallsforbrenningsanlegg
• Biokull produsenter / metallurgisk industri

Utvalgte prosjekter

• NEWEST-CCUS: ERANet ACT prosjekt med UK, Tyskland og Nederland
• H2020 ACCSESS
• KPN WtE 2030
• KSP CircWtE
• CAPEWASTE: IPN prosjekt med REG-Oslo Kommune og Linde