Å sørge for bærekraftige matsystemer i Norge og verden er nøkkelen til både reduserte klimagassutslipp, bedre dyrevelferd, mindre påvirkning på økosystemene, rettferdig fordeling og økt matsikkerhet. Et matsystem inneholder alt som påvirker maten vi spiser, fra produksjon, prosessering, distribusjon, markedsføring til forbruk. Bærekraftig fôr er en betydningsfull del av matsystemet der. Norge har gode forutsetninger for å bidra i denne internasjonale omstillingen.
Globalt står landbasert matproduksjon for 98 % av maten vi spiser i dag. Bidraget fra havet er bare 2 %. Dette til tross for at verdens totale biomasse er omtrent likt fordelt mellom land og hav. Den landbaserte produksjonen vil få utfordringer i fremtiden på grunn av knapphet på arealer og ferskvann. Andelen av matproduksjon fra havet forventes derfor å øke i årene fremover. Norge har store ambisjoner om vekst i oppdrettsnæringen, og hvis de skal realiseres vil behovet for bærekraftige fôrråvarer øke.
Norsk oppdrettsfisk er kilder til protein og omega-3. Sammenlignet med andre animalske proteinråvarer er laksen en effektiv omsetter av fôrråvarer til mat med en økonomisk fôrfaktor , mengden brukt fôr delt på mengden laks produsert, på 1,2. I 2020 ble det produsert nesten 1,5 millioner tonn laks i Norge, og det ble forbrukt 2 millioner tonn fôrråvarer. Fôret bidrar til opp mot 75% av klimafotavtrykket til laksen , og derfor er det et prioritert område for næringa og regjeringen å utvikle nye bærekraftige fôrråvarer.
Regjeringen har lansert bærekraftig fôr som et målrettet samfunnsoppdrag i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har skrevet et Veikart for å løse "fiskefôrknipa" hvor vi peker på det vi mener er de viktigste tiltakene.
I SINTEF jobber vi med å utvikle mange ulike råvarer som kan bli aktuelle for oppdrettsnæringa i framtida.
Vi har stor aktivitet innen fagområdet sirkulær bioproduksjon og produksjonsbiologi, hvor vi forsker på dyrking av lavtrofiske organismer som gammarider og børstemark. Disse kan dyrkes på ulike biobaserte restråstoff og fremskaffe høyverdig protein og omega-3 som er aktuelle fôrråvarer. I Planktonsenteret jobber våre egne forskere, og du kan leie deg inn for å gjøre forskning og utvikling på marine organismer.
Vi jobber også med fototrofe mikroalger, hvor vi blant annet er med i en grønn plattform sammen med Finnfjord Smelteverk hvor ambisjonen er industrialisering av dyrking basert på CO2 og NOx fra smelteverket, og hvor råvaren blant annet er tenkt brukt til laksefôr.
SINTEF har en stor satsning på makroalger og er vert for en forskningsinfrastruktur for taredyrking og -prosessering. Vi er i ferd med å realisere storskala taredyrking og vi leder en grønn plattform hvor vi blant annet ser på anvendelsen av tare som dyrefôr. Bruk av prosesserte makroalger i fôr er tema i flere pågående prosjekter hos SINTEF.
Høstingsteknologi, ressursforvaltning, sensorikk og havmodellering er andre viktige fagdisipliner hvor vi bidrar med kunnskap om framtidens bærekraftige fangstmetoder av dagens og nye fiskeressurser, blant annet gjennom SFI Harvest som vi leder. SFI Harvest skal utvikle ny teknologi for fiskeleting, fangst og prosessering av hittil lite utnyttede marine arter på lavere trofisk nivå.
Hvis marine ressurser skal være egnet som råvare til fôrproduksjon må store deler av vannet fjernes. SINTEF har et eget team med kompetanse på framtidens bærekraftige energisystemer, avvanning og tørketeknologi for mat, ingredienser og fôrråvarer.
Encelleproduksjon eller fermentering av mikroorganismer for produksjon av fôringredienser er et viktig forskningsområde for oss. Vi har stor prosjektaktivitet og tung infrastruktur innen området. Vi har en nasjonalt ledende infrastruktur for fermentering, og dette er fokus i en rekke prosjekter med industrien. Det er og sentralt i SFI Industriell bioteknologi som ledes av SINTEF.
Alle bioressurser må stabiliseres og prosesseres for å være egnet som fôrråvarer. I SINTEF Ocean jobber vi med produktkvalitet og stabilisering med spesialister på oksidasjon og antioksidanter. Prosesseringsteknologi som enzymatisk hydrolyse, rensing fraksjonering og oppkonsentrering er også fagområder vi jobber med. Vi har også utført flere industriprosjekter med fokus på valg av teknologi for prosessering av marine ressurser. Vi har blant annet et mobilt laboratorium, Mobile Sealab, for optimalisering av prosessering av alle typer bioråstoff inkludert restråstoff.
For å lykkes med utviklingen av nye bærekraftige fôrråvarer i industriell skala må produksjonen være kostnadseffektiv og forutsigbar. Det vil si at produksjonsprosessene må være effektive og ikke altfor arbeidsintensive. Ny teknologi og automatisering av produksjonen er avgjørende for å lykkes med stabil og forutsigbar produksjon. Vi har et eget team med spesialkompetanse innen automasjon og reguleringsteknikk som arbeider innen dette fagfeltet. Vi har også et eget automasjonslaboratorium, Maro-laben, hvor hovedfokus er automatisering av prosesser med føyelige objekter som mat og bioråstoff.
Det er essensielt å gjøre en vurdering av realismen i oppskalering av de ulike potensielle råvarene. SINTEF har eksperter som kan gjøre teknisk-industrielle analyser som gir grunnlaget for viktige valg av teknologi og løsninger.
Bærekraft er grunnleggende i utvikling av nye fôrråvarer, og et av forskerteamene har spesialisert seg på vurderingen av alle aspekter ved bærekraft knyttet til matsystemer. De gir for eksempel ut en årlig rapport på klimafotavtrykket til norsk laks. De jobber også med å se på sosiale ringvirkninger som sysselsetting og med "resilience aspects of food systems", og bidrar blant annet i prosjektet SusFeed.
