Planktonsenteret er en forsøksfasilitet som bidrar til ny kunnskap om produksjon og høsting av planktonbiomasse, og prosessering av biomassen for videre bruk. Dette er organismer som befinner seg lavt i næringskjeden, og som kan benyttes til blant annet mat, fôr eller miljøvennlig bioplastikk. Senterets laboratorier i Trondheim har flere arter av mikroalger, makroalger, dyreplankton og bentiske dyr:
Mikroalger er encellete organismer som lever overalt i ferskvann og marine systemer, både drivende i vannsøylen og festet på diverse underlag. Avhengig av arten kan størrelsen variere fra noen få til noen hundre mikrometer. Mikroalger tar inn næringsstoffer og CO2 fra omgivelsene, som de bruker til å produsere viktige komponenter.
Makroalger (tang og tare) er en gruppe organismer som hovedsakelig er å finne i sjø eller brakkvann. De vokser festet til havbunnen i strandsonen langs hele kysten vår. I de tidlige livsstadiene er makroalgene mikroskopiske og driver i vannmassene som plankton, før de som kimplanter fester seg til et underlag og blir bentiske. Høy kvalitet på kimplanter er en forutsetning for god vekst og biomasseproduksjon ved dyrking av makroalger i industriell skala.
Dyreplankton (også kjent som zooplankton) er en fellesbetegnelse på dyr som lever hele eller deler av sitt liv drivende i havet, i motsetning til dyr som svømmer mer aktivt eller som er bentiske. Dyreplankton omfatter mange forskjellige arter, fra mikroskopiske hoppekreps til store maneter. Mange av artene lever av mikroalger.
Bentiske dyr lever i nær tilknytning til havbunnen. De kan være festet til et underlag, leve i sedimenter eller oppå havbunnen. Mange av disse, eksempelvis flere arter av børstemark og sjøpølse, har larvestadier som er planktoniske.
Flere av senterets arter kan dra nytte av næringsrike avfallsstoffer fra land- og havbruk for vekst, og kan dermed benyttes i en sirkulærøkonomisk produksjon av biomasse. Artene kan produseres for flere bruksområder. I dag brukes komponenter fra både mikro- og makroalger i kosmetikk og helsekost, dyreplankton benyttes som startfôr til marine arter, og flere bentiske organismer spises som sjømat. Flere av artene kan være alternativer til landbasert vegetabilsk protein (for eksempel soya og raps) i fôr, og en økt bruk kan bidra til å redusere klimaavtrykket i fôrproduksjon. Derfor jobber biologer og teknologer tett ved senteret for å finne løsninger som muliggjør å kontrollere livssyklusen, produksjon, høsting og prosessering av disse organismene. For mer informasjon, se planktonsenterets nettside.
