Dyrking av tang og tare (makroalger) i store anlegg i havet er klimavennlig og bærekraftig produksjon av biomasse. Globalt produseres 32 mill. tonn makroalger per år til en verdi av 6 milliarder USD. Dette er en industri som øker jevnt på grunn av en stadig økning i etterspørsel etter mat, fôr og ingredienser. Produksjonen skjer i all hovedsak i Asia, men en økende mengde blir nå dyrket i Europa, hvor det har skjedd en tredobling i antall bedrifter det siste 10-året og det estimeres at 8 mill. tonn vil bli produsert i 2030 (kilde: Seaweed for Europe). Norge er ett av landene der antall dyrkere og mengde dyrket biomasse øker.
De to tareartene sukkertare Saccharina latissima og butare Alaria esculenta har godt etablerte dyrkingsmetoder og et høyt produksjonsutbytte, opptil 200 tonn per hektar i områder med gode dyrkingsforhold. Dette er dermed de to mest populære artene hos norske taredyrkere. Begge artene vokser også raskere i IMTA (integrert multitrofisk akvakultur) og dette muliggjør at næringssalter som slippes ut fra oppdrettsanlegg kan utnyttes til høyere biomasseproduksjon i samme område.
Som en av verdens raskest voksende planter representerer sukkertare høyt CO2-opptak og stor biomasseproduksjon. Storskala taredyrking har dermed potensial for både CO2-fjerning (CDR), dersom det fangede karbonet tas ut av karbonsyklusen som egnede CDR-produkter eller -løsninger, og for klimavennlige bulkprodukter som kan erstatte produkter med større klimaavtrykk, for eksempel soyaprotein fra Brasil. På denne måten kan taredyrking spille en rolle i reduksjon av drivhusgasser i atmosfæren og i å motvirke global oppvarming.
Det meste av tang og tare som dyrkes i dag brukes i mat og fôrprodukter, men det gjøres mye innsats for å utvikle bioraffinering og nye produkter som kan gjøre næringen mer lønnsom. På grunn av relativt lave proteininnhold i tare (12-15% av tørrstoffet) er det teknologisk og økonomisk krevende å bruke råstoffet som en proteinkilde i industriell prosessering til fôr, men i et bioraffineri kan man produsere mer verdifulle komponenter. Bioraffinering krever store og forutsigbare mengder råstoff, med forutsigbar kvalitet og pris. Dette kan bare oppnås ved at det utvikles teknologi som muliggjør en storstilt oppskalering av taredyrkingen.
Som for de fleste avlinger er innhøstingen av tare sesongavhengig, og konservering og lagring av biomassen må sikres ved bruk av effektive og rimelige teknikker. For arter som kan dyrkes i landbaserte anlegg kan helårlig produksjon være mulig, noe som muliggjør kontrollerte dyrkingsbetingelser med hensyn på vannkvalitet, lys, temperatur og næringsstoffer. Dette gjelder for eksempel de populære artene havsalat Ulva sp. og søl Palmaria palmata. Landbasert dyrking kan også åpne for sirkulær produksjon, gjennom utnyttelse av næringsrikt vann fra RAS-anlegg. I både sjø- og landbasert dyrking av tang og tare inngår mange arbeidsintensive, manuelle operasjoner og utvikling av mekaniserte, automatiserte og robotiserte løsninger er en forutsetning for at produksjonen skal skje mer effektivt i fremtiden.
