Det beste er å beholde det vi allerede har. Siri Hunnes Blakstad forteller om den unike rehabiliteringen av SINTEFs lokaler. Betongskjelettet ble beholdt for å spare store klimautslipp.
For å nå klimamålene må vi bli flinkere til å utnytte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. Det aller beste for klima og miljø er å rehabilitere byggene som finnes, i stedet for å bygge nytt. Når byggene ikke kan rehabiliteres, er det nest beste å gjenbruke materialene andre steder.
Mye mer kan gjenbrukes
Byggenæringen står for en fjerdedel av både råvareforbruket og avfallet i Norge, både rehabilitering og nybygging krever store mengder byggematerialer og råstoff. I dag bruker vi stort sett nye materialer, som i høy grad er lagd av helt ubrukte råvarer.
Mye av materialene i bygninger og infrastruktur som rives, kan brukes igjen. Likevel blir det meste sendt til deponi eller forbrenning, og nye materialer tas ut og produseres til nye bygg. Bare en tredjedel av byggeavfallet gjenvinnes.
Det samme gjelder i anleggsnæringen: Steinmasser som tas ut fra tunneler, fraktes ofte rett til deponi, før ny stein transporteres inn for å bygge vei og bane.
Ved å legge til rette for ombruk av materialer kan man både spare naturen og redusere deponier og utslipp fra produksjon og transport av materialer.
Regelverket må oppdateres
Ombruk av bygningsdeler og materialer har til nå vist seg å være en tung prosess og i tillegg svært kostbart. Det skyldes blant annet manglende insentiver og tilrettelegging, manglende markedsplass for brukte bygningsdeler og et utydelig regelverk. Det vil vi endre! Vi vil gjøre det enklere og mer lønnsomt å gjenbruke byggevarer og masser fra anleggsprosjekter.
I SINTEF jobber vi med metoder, testing og evaluering av sirkulærøkonomiske strategier for bygge- og anleggsnæringen.
Les rapporten: Ombruk av byggematerialer – marked, drivere og barrierer
