En bærekraftig utvikling av havvind innebærer å holde seg innenfor planetens grenser og møte samfunnsmessige krav. Utviklingen vil innebære avveininger og ha både positive og negative konsekvenser som må vurderes og tas hensyn til for å ta de riktige beslutningene. I SINTEF utvikler vi nye verktøy og kunnskap for bærekraftig utvikling av vindenergi, for å legge til rette for å løse miljømessige og samfunnsmessige konflikter, redusere kostnader og usikkerhet, og skape en vellykket eksportindustri.
De ambisiøse klimamålene og den påfølgende overgangen til fornybar energi forventes å fremme utplasseringen av storskala havvindparker. Teknologiske fremskritt kan imidlertid føre til ulikheter, økt ressursbruk og negative påvirkninger på natur og klima. De sterke koblingene mellom land og forsyningskjeder gjør det nødvendig å se på systemet som helhet for å avdekke både positive og negative ringvirkninger av storskala utbygging. Denne kunnskapen vil gjøre det mulig for beslutningstakere å vedta tiltak for å redusere eller kompensere de negative effektene, samtidig som de maksimerer de positive. Kunnskapen har til hensikt å støtte og legge til rette for politikeres og industriers handlinger for å oppnå økt samfunnsvelvære og et sunt økosystem, redusere eventuelle negative effekter, og involvere interessenter på en inkluderende måte.
Miljøpåvirkning og miljødesign
Bærekraftig utbygging av vindenergi krever en utvikling som respekterer planetens grenser, opprettholder integriteten i materialkretsløpet og sikrer biologisk mangfold. Vindenergiens vekst vil skape negative miljøpåvirkninger som må vurderes og reduseres kontinuerlig. Den kan også ha positive ringvirkninger på økosystemet, og det er et økende fokus på naturinkluderende design for å øke egnet habitat for innfødte arter. I alle tilfeller vil økningen i vindenergiproduksjon innebære iboende avveininger som må evalueres ved hjelp av en tverrfaglig tilnærming. Derfor ønsker vi å:
- Vurdere den samlede effekten på sjøliv av ulike stressfaktorer ved marine operasjoner
- Vurdere klima- og miljøpåvirkninger gjennom verdikjedene
- Beregne utviklingens økologiske fotavtrykk
- Utvikle en «beste praksis» for regulering og internasjonale standarder for miljøkonsekvensvurderinger
- Skape verktøy for å minimere utbyggingens innvirkning på dyrelivet
Offentlig engasjement, deltakelse og kontrovers
For at energiomstillingen skal være bærekraftig må den ikke utelate noen. Derfor engasjerer vi oss aktivt i å:
- Utforske det institusjonelle, industrielle, juridiske og materielle grunnlaget for energiborgerskap knyttet til vindenergi
- Undersøke eksisterende og nye former for hvordan vindkraft kan styres, planlegges og implementeres
- Fremme prinsipper for ansvarlig forskning og innovasjon
- Utforme og fremme strategier for energirettferdighet som effektivt adresserer fordelings-, prosedyre- og anerkjennelsesdimensjoner.
Vind og energiomstillingen
- Utforske norsk vindkrafts rolle i fremtidens europeiske energiforsyning med lave kostnader og lave utslipp
- Utvikle industrielle sirkulære verdikjeder for å støtte oppskalering fra et titalls til hundrevis av gigawatt.
- Vurdere regulering, kontrakter og forretningsmodeller
Sambruk: en mulighet til sjøs
Kraft fra havvind kommer til å spille en viktig rolle i framtidens energisystem offshore. Sambruk av havrommet har et betydelig potensial når det kommer til å gjøre havvindkraft mer bærekraftig. Dette innebærer både sambruk med andre næringer, folk flest, og selve naturen.
Ulike næringer som opererer til havs, som vindkraft, bølgekraft, olje og gass, havbruk og fiske, har overlappende behov. Disse behovene kan eksempelvis være detaljerte vær-rapporter; informasjon om berggrunnens topografi; kommunikasjonssystemer; kontrollsystemer, infrastruktur som fortøyninger, transport av materiell og personell; og opplæring av fagfolk som skal betjene systemer til sjøs. For å skape et vellykket sambruk trenger vi en inkluderende involvering av alle interessenter.
Sambruk kan motvirke konflikt
Norge har et kunnskapsfortrinn innen maritim industri. For å beholde dette fortrinnet, må forskning og utdanning fortsette å fokusere på å utnytte sambruk av havet på tvers av næringer og kunnskapsområder.
Ved å ta hensyn til sambruk ivaretas bærekraftperspektivet, samtidig som det bidrar til oppbyggingen av en kunnskapsbase som motvirker potensiell konflikt mellom ulike interessegrupper.
