I dag lages mesteparten av hydrogenet ved reformering av naturgass. I praksis betyr det å gjøre om naturgass til hydrogen og CO2 ved hjelp av varme og vanndamp. Denne praksisen fører til store utslipp, globalt nær én milliard tonn CO2 årlig. For at denne metoden skal bli klimavennlig, er det nødvendig at man samler opp og lagrer CO2-en permanent. SINTEF jobber aktivt sammen med norsk og europeisk industri for å utvikle neste generasjons teknologi for produksjon av lav-karbon hydrogen fra naturgass med CO2 håndtering. I Norge produseres årlig rundt 225 000 ton hydrogen ved reformering uten CO2 håndtering, som brukes i størst grad som innsatsfaktor i petrokjemisk industri i Equinor or Yara sine anlegg.
Den andre metoden er å spalte vann til hydrogen og oksygen ved å bruke strøm. Det er det vi kaller vannelektrolyse (lav temperatur) eller dampelektrolyse (høy temperatur), og hydrogenet som da produseres er helt rent og produseres uten direkte utslipp av klimagasser.
Vannelektrolyse er blitt brukt i Norge i stor grad allerede fra midten 1900-tallet ved Norsk Hydro sitt anlegg på Rjukan og i Glomfjord, og Norge har verdensledende kompetanse og teknologi innenfor området. Dampelekrolyse er en nyere teknologi som vi fremdeles utvikler sammen med norsk og europeisk industri.
Behovet for- og etterspørselen etter rent hydrogen er sterkt økende i mange sektorer over hele verden. Det meste av dagens produksjon blir brukt i industrielle prosesser, hvor hydrogenet som oftest blir produsert på stedet. Mye tyder på at fremtidig forbruk av hydrogen blir variert, med både små og store volum, konsentrert så vel som stor geografisk spredning. Elektrolyse kan foregå i både små og store anlegg, mens reformering typisk vil foregå i store anlegg.
