Bygg og infrastruktur som oppføres i dag, skal stå i mange år fremover. Framskrivinger av klima tyder på at utviklingen vi har sett hittil, vil fortsette mot år 2050 og 2100, med mer og kraftigere nedbør og vind. Derfor må det vi bygger nå, tilpasses et nytt klima.
Klimaendringer fører allerede til store kostnader for samfunnet. Det koster å bygge opp igjen hus og veier som er tatt av ras eller flom. Det gjør også fuktskader og nedbryting av materialer som følge av overvann og fuktpåkjenninger over tid.
Derfor trenger vi gode insentiver for klimatilpasning, bedre risikoanalyser, bedre varsling av skred og flom, bedre tekniske løsninger for fuktsikring av bygninger og bedre håndtering av regnvann.
Lokal klimatilpasning
Norge er et langt land med flere ulike klimasoner, og hvor mye snø, regn og vind byggene må tåle, varierer veldig. Derfor bør vi heller ikke bygge likt over hele landet. Arkitekter, ingeniører og planleggere må legge vekt på lokalt og framtidig klima når de prosjekterer og planlegger.
I SINTEF utvikler vi metoder for å beregne klimalaster på bygninger og infrastruktur, og vi finner løsningene som egner seg for ulike områder. Det kan være løsninger for fuktsikring, snølast og bestandighet for materialer og konstruksjoner.
Overvann
Kombinasjonen kraftige regnskyll og tett bebyggelse gjør byene spesielt utsatte for flom fra overvann. Infrastrukturen for vann og avløp er ikke nødvendigvis dimensjonert for de største regnskyllene, og når regnvannet ikke har noen steder å gjøre av seg, renner det inn i bygninger og fører til store og kostbare skader.
En del av løsningen er lokal overvannshåndtering. Blågrønne løsninger, også kalt naturbaserte løsninger, handler om å bruke naturens prosesser for å håndtere regn og overvann på overflaten og å la vannet være en ressurs i landskapet sammen med vegetasjon.
Skred og flom
Global oppvarming øker faren for skred og flom, og utgjør en stor trussel for kritisk infrastruktur. SINTEF utvikler og evaluerer metoder for risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og gir råd om bygging i skredutsatte miljø. Satellittovervåking av skredutsatte områder kan for eksempel brukes for å forutsi skred.
Regelverk og kommunalt planarbeid
I Norge er det kommunene som har hovedansvar for å sikre arealer, bygg og infrastruktur mot klimapåkjenninger som flom, skred og styrtregn. De kan begrense skader på bygg og infrastruktur ved å ta høyde for klimaendringer allerede i arealplanleggingen.
Mange er godt i gang, men mye arbeid gjenstår for å beskytte bygninger mot nedbør, flom og ras. SINTEF hjelper norske kommuner med verktøy for bedre klimatilpasning.