De neste ti årene skal sensorene koblet til bøya samle data som kan lære oss om havets tilstand. Disse dataene kan bli tilgjengelig for forskere i hele verden.
Les mer om OceanLab Observatory her!
Den ti tonn tunge bøya skal først og fremst forske på havmiljøet. Bøya fungerer som en slags hav-YR som gir viktige sanntidsdata.
Den gamle metoden for å undersøke havets tilstand er å dra ut med båt, hente opp havprøver, og dra inn og analysere disse.
Det tar lang tid.
Hvis havet ikke er friskt eller det kommer uønsket forurensning, så vil man raskt oppdage det med disse sensorene.
Havet er ekstremt viktig. Halvparten av alt oksygen i atmosfæren kommer fra plankton i havet, altså hvert andre åndedrag vi puster inn. Et hav som ikke er friskt, kan gi alvorlige konsekvenser for alt liv på jorda.
Derfor er det viktig å følge med. Det må gjøres fra under vann og helt opp til satellitter som svever over jordkloden, og som blant annet kan fortelle omalgeoppblomstringer og andre havhendelser som kan sees langt oppe i atmosfæren.
– Sammen med NTNU setter vi opp flere forskningstasjoner i Trondheimsfjorden. Det siste tilskuddet er denne gule bøya. Vi gleder oss til fortsettelsen, sier Davies.
Davies forteller at bøya måler alt man kan tenke seg i havet: Vind, vær, bølger, retning og fart på havstrømmen. Surhetsgrad, kjemi, plankton og sedimenter, for å nevne noe.
Prosjektleder for prosjektet OceanLab er Kristin Rist Sørheim. Davies sin bøye som gjør havobservasjoner, er en av flere forskningsstasjoner i Trondheimsfjorden.
Kristin Rist Sørheim og Beate Kvamstad-Lervold har jobbet i Sintef Ocean i en årrekke, men forteller at det er ikke noe som kan måle seg med dette prosjektet.
Ambisjonene til OceanLab er store, for når det kommer til havet har vi mange spørsmål – men ikke like mange svar.
– Dette er unikt i verdenssammenheng. Vi dekker alle de store havindustriene, og vi knytter dem sammen ved å dele data. Noe lignende har aldri blitt gjort før, sier Kvamstad-Lervold.
–Det unike her er den store tverrfagligheten i prosjektet. A vi kan koble toppforskere fra forskningsmiljø over hele verden sammen, slik at vi får et helhetlig bilde og kan forvalte havet på en god måte i fremtiden, legger Rist Sørheim til.
– Vil bli verdensmestre i å ta vare på havet
– Disse bøyene er et eksempel på forskningsinfrastrukturen som vi investerer i, og er bare en liten del av alt vi er i ferd med å få på plass, og har planlagt av investeringer i årene som kommer. Den posisjonen vi har vil vi bruke til å ta vare på miljøet og bidra til å skape et sunt hav.
Fjorden utenfor Trondheim, Hitra og Frøya skal bli et stort testanlegg for havforskning og innovasjon. Infrastrukturen kalles foreløpig for OceanLab, og vil etter hvert bli en del av FjordLab og Norsk havteknologisenter.
OceanLab er støttet av Norges forskningsråd. FjordLab vil bli en fortsettelse og videreutvikling av fem ulike prosjekter som foregår i OceanLab. Vi trenger mer kunnskap om havet. Det er her OceanLab kommer inn i bildet. Kristin Rist Sørheim og Beate Kvamstad-Lervold i Sintef Ocean forteller om prosjektet.
– Vi har et mål om å bidra til at Norge blir verdensmestere på å ta vare på havet vårt, samtidig som vi fortsatt henter ut og utnytter ressursene fra havet, forteller duoen.
De forklarer at prosjektet OceanLab består av mange forskjellige spesialfelt: Autonom shipping – hvor man utvikler miljøvennlige førerløse skip, båter og ferger. Akvakultur med oppdrett av ulike former for bærekraftig sjømat. Undervannsroboter som kan overvåke havet fra land og gjøre arbeid under vann.Og bøyer som gjør havobservasjoner er noe av det som skal videreutvikles i årene som kommer. De håper at muligheten forskningsbøyen, fartøyene og undervannsrobotene gir, skal sette Trondheim og FjordLab på verdenskartet. Kvamstad-Lervold leder forskningsprosjektet på autonom shipping.
– Viktig å finne nye næringer
– Vi utvikler teknologi for å ta vare på fjorden og havet vårt. Samtidig skal vi lage teknologi for å bygge ny industri og bedre måter å forvalte havet, sier Kvamstad-Lervold
Det trengs nye måter å forvalte havet på en økonomisk og bærekraftig måte.
– Det er blant annet havet vi skal leve av i fremtiden. Olje og gass er driveren i dag, men som alle vet vil ikke det vare for alltid. Derfor er det viktig å finne nye næringer, forklarer Rist Sørheim.
I Trondheimsfjorden svømmer smarte roboter mellom lade- og arbeidsstasjoner.
I fremtiden kan disse robotene løse mange forskjellige typer oppgaver. Som for eksempel å overvåke havet, ta prøver på havbunnen, kartlegge områder for installasjoner og gjøre vedlikeholdsarbeid.
– På en skånsom og relativt billig måte kan vi hente ut data fra ulike dybder i større havområder. Undervannsroboter kan utføre operasjoner som tidligere har vært vanskelig og dyrt for folk å gjøre, sier Rist Sørheim.
Dette er teknologi og utstyr som vil bli utrolig viktig.
– Hvis man kobler data fra disse undervannsrobotene sammen med data fra bøyen, data fra autonome farkoster på havoverflaten, og til og med data fra flyvende droner og satellitter, har vi en veldig god mulighet til å utvikle den kunnskapen vi trenger for å ta vare på havet vårt.
Autonome skip og fiskevelferd
Trondheimsfjorden har siden 2016 vært et testområde for autonome skip. OceanLab skal bidra til å utvikle testområdet med blant annet nye båter, sensorer og radarer.
Forskningen her skal også være med å utvikle hvordan vi sanker mat fra havet. Derfor har Sintef Ocean også fått på plass forskningsstasjoner ute på Hitra og Frøya.
– Vi har en konsesjon og jobber med forskning og utvikling på laks i fiskemerder. Målet er finne nye og smartere måter å ta vare på laksen og øke fiskevelferden. Vi har også på plass robotsensorer, som gir oss sanntidsdata å jobbe med, sier Rist Sørheim.
Forskningen som foregår i OceanLab er innenfor forskjellige fagområder, men har en ting til felles.
Det meste av data som kommer frem her skal være tilgjengelig for alle som er interesserte.
– Det er et viktig prinsipp for prosjektet. Vi skal samle, forvalte og dele så mye data som mulig, slik at folk aktivt kan ta en del i prosjektet – uavhengig hvilken næring man er i.
– Det at vi har denne typen infrastruktur kan være et godt tilbud til mange oppstartsselskaper i Trondheim. Her kan de teste ny teknologi i et trygt og overvåket miljø. Det er veldig kostnadsbesparende for dem og kan være med på å skape ny teknologi og industri i fremtiden, sier Rist Sørheim.
Rist Sørheim og Kvamstad-Lervold fra Sintef Ocean sier at de er utrolig spent på hva som springer ut av infrastrukturen som nå er på plass, og gleder seg til fortsettelsen.
