Marint restråstoff er rik i proteiner, lipider og andre verdifulle komponenter (kalsium, fosfor, etc.), og utgjør en viktig verdiskapende ressurs i norsk fiskeri- og havbruksnæring. Det aller meste blir bragt til land og tatt hånd om på en god måte. Det er likevel et potensiale for økt utnyttelsesgrad, og SINTEF jobber med å utvikle ny kunnskap og metoder for bærekraftig utnyttelse av restråstoff fra fisk.
SINTEF har som mål å være med på å skape høyverdige ingrediensprodukter av god kvalitet til bruk i fôr, næringsmidler, helsekost og farmasi. Arbeidet skjer i tett samarbeid med næringen. Det betyr at minst mulig skal gå til spille og at mest mulig av biomassen skal tas i bruk, dette kalles sirkulær bioøkonomi.
Kartlegging av marint restråstoff
Ressursutnyttelse er høyt prioritert av Regjeringen, som i juni 2021 vedtok ny nasjonal strategi for en grønn, sirkulær økonomi. Her pekes det spesifikt på økt utnyttelse av restråstoff – fortrinnsvis til høyverdiprodukt – som er en stor næringsmulighet for Norge.
Det vil kreve videreutvikling av kunnskap og teknologi for å øke tilgjengeligheten til volumene, lønnsomhet i verdikjedene og regelverksutvikling for trygg utnyttelse fra råstoff til produktform.
Siden 2013 har SINTEF Ocean og Kontali Analyse kartlagt tilgjengelighet og bruk av marint restråstoff på oppdrag fra FHF. Fiskerinæringen produserer rundt 340.000 tonn med restråstoff fra hvitfisk hvert år. I analysen for 2021 var det beregnet at tilgjengelig volum restråstoff var i overkant av 1 million tonn, med en utnyttelse som har økt med 28 % siden 2012, fra 670.000 tonn til 861.000 tonn (85 %). Utnyttelsen av marint restråstoff har de siste årene utviklet seg i positiv retning, særlig drevet av hvitfisksektoren.
Muligheter i sjømatindustrien
SINTEF har over flere år ledet et prosjekt for å kartlegge matsvinn i norsk sjømatindustri. En tredjedel av all mat som produseres i verden blir enten ødelagt eller kastet. Dette tilsvarer 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Dette er både et miljøproblem og en utfordring for klimaet. Innen 2050 må verdens matproduksjon øke med 60 % for å dekke verdens matbehov. Samtidig er et av hovedfokusområdene for bærekraft både globalt og i EU å redusere matsvinn.
I Norge kaster den gjennomsnittlige forbruker 43 kg mat hvert år, noe som utgjør rundt 78 kg matsvinn per innbygger gjennom hele matkjeden. I 2017 signerte matbransjen en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn med Klima – og miljødepartementet og fire andre departement. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftmål om reduksjon i matsvinn. Sjømat Norge, NSL og Norges Fiskarlag har signert på vegne av sjømatbransjen.
Arbeidet med å redusere matsvinn har bare så vidt begynt. Dette arbeidet er viktig for å redusere klimaavtrykket i sjømatindustrien, og for å sikre en bærekraftig utvikling og god sirkulær bioøkonomi i næringen.
