Verdens matproduksjon står for 30 % av de totale klimagassutslippene, noe som betyr at hvis matsvinn var et land, ville det hatt verdens tredje største utslipp av klimagasser. Her er det store ressurser som går til spille, og matsvinn utgjør både et miljøproblem og en utfordring for klimaet. . Samtidig blir verdens befolkning stadig større, og med det øker også matbehovet. Innen 2050 må verdens matproduksjon øke med 60 % for å dekke matbehovet. En av løsningene kan være å utnytte mer av maten som allerede produseres. Dette jobber vi med i SINTEF.
Hvor mye matsvinn produserer sjømatindustrien?
I 2017 signerte matbransjen en bransjeavtale om reduksjon av matsvinn med Klima- og miljødepartementet og fire andre departement. Norge har forpliktet seg til å følge opp FNs bærekraftsmål å redusere matsvinn.
I 2020 gjennomførte SINTEF et forskningsprosjekt hvor vi undersøkte hvor mye matsvinn sjømatindustrien etterlater seg. Her fant vi at estimert mengde matsvinn fra laksefisk, hvitfisk, pelagisk fisk og fiskemat var 12 400 tonn. Typiske årsaker til matsvinn var nedgradert kvalitet, utkast, avskjæringer, utgått holdbarhet og i tillegg feil resept.
I prosjektet ble matsvinn definert som alle nyttbare deler av mat produsert for mennesker, men som enten kastes eller tas ut av matkjeden til andre formål enn menneskeføde, fra tidspunktet dyr og planter slaktes eller høstes.
Til sammenligning var det totale matsvinnet i 2020 i Norge på 454 350 tonn, og den største delen er det de private husholdningene som står for, med 216 100 tonn. (Her kan også prosentandelen til andre næringer/områder nevnes, ev. så ligger det i bildetekst til den illustrasjonen med oversikt over alle) Sjømatindustrien gjør mye bra, men kan bli bedre på å redusere matsvinnet.
Totalutnyttelse av råstoff på agendaen
Sjømatindustrien prioriterer å utnytte råstoffet til det fulle og minimere matsvinn.
En stor andel av det som klassifiseres som matsvinn utnyttes i dag blant annet som ingredienser i dyrefôr. Det er ikke alt av det totale matsvinnet som blir ikke kastet, men utnyttets til andre produkter. Dette er god ressursutnyttelse.
Klimagassutslipp per kilo matsvinn i norsk sjømatnæring ved svinntidspunket var 2,4 kg CO2 ekvivalenter i 2020. Dette tallet inkluderer utslipp fra innsatsfaktorer (energi, vannforbruk, kjemikalier, transport, etc.) ved fangst/oppdrett, foredling og pakking av sjømat. I 2019 var klimagassutslippet noe høyere, med 2,6 kg CO2 ekvivalenter.
Ingen svinn-versting
Sjømatindustrien ligger forholdsvis godt an når det kommer til matsvinn sammenlignet med andre næringer. Det er likevel store økonomiske tap knyttet til matsvinn, noe som også er en motivasjon til å redusere råstoffspill ytterligere. Disse kostnadene har i motsetning til klimagassutslippet økt fra 2019 til 2020. I 2020 ble det økonomiske tapet knyttet til matsvinn i sjømatnæringene beregnet til 530-600 MNOK. Året før var tallet 506 millioner kroner.
Tiltak for å redusere matsvinn
Det er heldigvis flere tiltaksom kan iverksettes for å redusere mengden sjømat som ikke utnyttes:
- Ombygging av produksjonslinjer for å redusere gulvfisk, samt oppgradering av produkt.
- Forlenging av holdbarhet.
- God kommunikasjon med råstoffleverandører omkring kvalitet.
- Forbedret emballasje.
- Økt fokus på bruk av nyttbare deler til mat.
Arbeidet med å redusere matsvinn har bare så vidt begynt. Dette arbeidet er viktig for å redusere klimaavtrykket i sjømatindustrien, og for å sikre en bærekraftig utvikling i næringen. De neste rapportene om matsvinn i sjømatindustrien kommer i 2025 og 2030.
