Hva er 3D-printing?
3D-printing er en samlebetegnelse for produksjonsteknologier som bygger deler eller produkter lag for lag. Når noe skal 3D-printes, må man først lage en digital 3D-modell av objektet. Deretter vil 3D-printeren bygge objektet helt automatisk.
Fordelen med teknologien er at den er svært fleksibel og kan brukes til å bygge kompliserte deler på kort tid. Samtidig bruker 3D-printing svært lite materialer i motsetning til tradisjonell produksjon. Denne moderne produksjonsmetoden kan derfor brukes til å gjøre samfunnet mer bærekraftig ved å øke levetiden til eksisterende produkter. 3D-printing er også kjent som additiv tilvirkning.
Hva vår robotiserte produksjonscelle kan gjøre for din bedrift
- Bygge opp metalldeler.
- Reparere skadede deler og fornye produkter.
- Lage legeringer: Utstyret kan kombinere materialer til å lage legeringer.
- Legge på sjikt.
- Sliping: Slipingen kan påføre opptil 500N kontaktkraft.
- Les mer i vår brosjyre om additiv tilvirkning
Teknisk informasjon om produksjonscellen
SINTEF Manufacturing har en robotisert produksjonscelle som tar i bruk seks 200W diode-lasere for oppbygning av metalldeler. Det kan utnyttes både pulver og tråd til å bygge deler. Utstyret har for øyeblikket to pulvermatere og to trådmatere, noe som gjør at materialer kan kombineres under byggeprosessen. Alle matere kan brukes samtidig, noe som åpner nye muligheter for å lage legeringer i smeltebadet.
Metoden utnytter et byggehode med 6 stk. 200W lasere som står i ring rundt fokuspunktet som dermed utgjør smeltepunktet. Altså totalt 1,2kW total laserstyrke. Byggehodet er levert av 3DVerkstan fra Sverige og Meltio fra Spania, og gjør at vi kan mate materiale, tråd eller pulver, i sentrum av smelten. Smelten blir derfor både svært symmetrisk og flattoppet, noe som gjør det enklere å bygge opp lagvise deler.
Å bygge med tråd fremfor pulver har fordeler som rask byggehastighet, lavere kostnader og enklere HMS-regler. Det satses derfor på å utforske denne prosessen for norsk industri.
I utviklingen av prosess og analyser spiller SINTEF Manufacturing på lag med NTNU, hvor professor Knut Sørby veileder instituttstipendiat Trond Arne Hassel sammen med forskere fra SINTEF Manufacturing.
Produksjonscellen vil også ha mulighet for verktøyveksling til sliping. Slipingen kan påføre opptil 500N kontaktkraft, med automatisert kompensering for verktøyvekt og akselerasjoner.
SINTEF bruker en robot med spesielt høy nøyaktighet til å styre verktøyene. For å motvirke problemer med tyngdekraft på smeltebadet er det ønskelig å holde smelten horisontal. Vertikal bygging av deler er løst ved å bruke et styrt arbeidsbord med to rotasjonsakser.