Norsk English

Om SINTEF - Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Norge vant mobilkappløpet

GSM, Europas første felles mobiltelefon-system, har norsk teknologi som grunnstein.
Mann stikker hodet ut av bilvindu i 1987. I hånden holder han en av datatidas store og klumpete mobiltelefoner.
MOBILPIONÈR ANNO 1986: Med SINTEF-forsker Torleiv Maseng i førersetet, fødte norske teknologer radiosystemet som den dag i dag bærer europeernes mobiltelefonsamtaler gjennom eteren. Foto: SINTEF / Jens Søraa

Når du snakker i en GSM mobiltelefon, overføreres samtalen via et radiosystem som SINTEF har vært med på å utvikle.

Standarden som ble valgt for radiosystemet i GSM, er i stor grad basert på en løsning utviklet av SINTEF og Televerket i Norge (nå Telenor).

Det norske bidraget består i et system som er mer pålitelig enn andre systemer i områder med mye signalreflekser fra fjell og bygninger og liknende.

Lite land vant prestisjetung dragkamp

Radiosystemdelen var det mest prestisje- og forskningstunge innsatsområdet i dragkampen om standardene som måtte velges for å få realisert et felles-europeisk mobiltelefonsystem.

Etter systemtester som ble gjort i Paris i 1986, valgte Europa å gå videre med systemet fra SINTEF/det norske televerket. Dette på bekostning av forslag som giganter i den internasjonale telekommunikasjonsindustrien hadde utarbeidet.

Men arbeidsplassene havnet utenlands

Systemvalget innebar at Norge satt med et kunnskapsforsprang. De norske selskapene EB Telecom og Simonsen Elektro innledet i 1988 et samarbeid med SINTEF, for å utnytte forspranget industrielt. Målet var å utvikle og produsere basestasjoner og mobiltelefoner i Norge.

Men trekanten raknet da EB Telecom ble oppkjøpt av Ericsson, som alt var i gang med GSM-satsing i egen regi.

Kjernen i radioløsningen er den samme, den dag i dag. I ettertid har radiosystemet i GSM fått et tillegg som gir gjør at brukere nær basestasjoner kan overføre større datamengder per tidsenhet enn det som opprinnelig var mulig.

Norsk radiosystem i GSM

  • Store konsern som AEG, Bosch, Philips og Ericsson stilte med hver sine radiosystemer i den avgjørende testen foran utformingen av GSM-systemet i 1986.

  • En løsning fra SINTEF og Televerket (i dag Telenor) gikk til topps og ble fundamentet for radiodelen av den europeiske mobiltelefon-standarden.

  • Det norske gullegget besto i en effektiv utnyttelse av signalreflekser. For konvensjonelle radiomodem hadde reflekser fra fjell og bygninger utgjort et problem. I den norske løsningen utgjør reflekser tvert imot en berikelse.