Om SINTEF - Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Besøker du oljefelt offshore, får du trolig se spesialfartøyer i aksjon. Kanskje mottar et forsyningsskip søppel fra plattformdekket idet du ankommer. På nabofeltet har du sett et borefartøy lage en brønn på tusen meters vanndyp.

Begge farkostene må ligge helt i ro når jobben gjøres. Men ingen av dem kan kaste anker.

Supplybåten ligger helt inne ved plattformen. Der er ankring forbudt. Dette for at undervannsinstallasjoner ikke skal bli skadd. For boreskipets del blir ankring for dyrt og komplisert, grunnet det store vanndypet.

Likevel blir fartøyene liggende rolig i en gitt, forhåndsbestemt posisjon, upåvirket av bølger, strøm og vind.

Datamaskin kommanderer ror og proeller

Datasystemer ombord har nemlig regnet lynraskt – og gitt propeller, ror og thrustere (sidepropeller) kommandoer som sørger for at skipene ikke flytter seg.

Jobben disse systemene gjør, kalles dynamisk posisjonering. De finnes på spesialskip verden over, deriblant på større cruiseskip.

Et forskningsgjennombrudd på 1970-tallet har gjort Norge til verdens største leverandør på feltet.

Ny styringsteknologi erobrer verden

De første enkle systemene for dynamisk posisjonering så dagens lys alt på 1960-tallet.

I tiåret som fulgte, utviklet det reguleringstekniske forskningsmiljøet ved NTH/SINTEF ny teknologi for styring av slike systemer. Dette ble gjort med solid støtte fra Forskningsrådet, og i nært samarbeid med daværende Kongsberg Våpenfabrikk (KV).

I fellesskap utviklet SINTEF og KV det dynamiske posisjoneringssystemet Albatross, som raskt kapret markedsandeler. Helt siden da har systemet vært størst på verdensmarkedet.

Over 1000 arbeidsplasser er skapt

Prosjektet resulterte i stor virksomhet på Kongsberg innen maritime styringssystemer.

I dag er denne virksomheten en del av Kongsberg Maritime og beskjeftiger over 1000 ansatte.

Dynamisk posisjonering (DP)

• Er en metode som holder skip og halvt nedsenkbare plattformer i samme posisjon over havbunnen uten bruk av anker, men ved hjelp av fartøyets egne propeller.
  
  
• Flere datamaskiner samler data om bølgenes virkning på skroget, om vind, hvilken retning fartøyet peker i og nåværende posisjon. Deretter sendes kommandosignaler til fartøyets propeller, ror og thrustere.
  
  
• Avansert kybernetikk (reguleringsteknikk) brukes for å forutsi endringer før de faktisk skjer, slik at man kan beregne hvilke krefter propeller og thrustere må bruke for å holde fartøyet i ønsket posisjon.