Norsk English

Om SINTEF - Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Tunfisk blir husdyr

Norsk yngelfôr åpner for masseproduksjon av truet art – verdens mest verdifulle matfisk.

Kontaktperson

Mann i rød dress står på laboratorium. Over et stort kart med vann holder han en glassbeholder fylt med vann som inneholder bittesmå levende krepsdyr som er yngelfôr.
BABYMAT FOR TUNFISK: Prøveglasset inneholder ørsmå hoppekreps som seniorforsker Jan Ove Evjemo og kollegene hans dyrker som fôr til fiskeyngel. Dyrkingsteknologien er selve nøkkelen som har gjort det mulig å ale opp velutviklet tunfisk-yngel. Foto: SINTEF / Thor Nielsen

Bittesmå krepsdyr, dyrket i store kar, sto på spisekartet da forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk disket opp for tusenvis av nyfødte tunfisklarver gjennom 2013. Og dietten falt tydeligvis i smak hos de små nurkene i oppdrettskummene.

I store antall kom tunfiskyngelen velberget og velutviklet gjennom "spebarns-fasen". I oppdrettssammenheng har ingen fått til dette før med denne arten, noe sted i verden.

Unik tunfiskfarm blir til

Forskerne i Trondheim utførte prosjektet for det norske oppdrettsselskapet Fortuna Mare. I 2014 hjelper de oppdragsgiveren med å bygge opp en unik fiskefarm i Spania.

Jan-Helge Dahl, daglig leder i Fortuna Mare, forklarer at selskapet skal starte oppdrett av tunfisk på industriell basis – og at alle som har prøvd dette før, har slitt med å få yngelen til å overleve i tidlig fase av livet.

– Fôrteknologien som SINTEF har utviklet, er selve forutsetningen for at vi kan satse som vi gjør, sier Dahl.

Utrydningstruet og ettertraktet

Tunfisken står på rødlista over truede arter. Rødt er også fiskekjøttet, som er høyt skattet – og prissatt. Målt i kilopris er dette den mest verdifulle fisken i verden som er gjenstand for kommersiell fangst og oppdrett.

I Norge er vannet for kaldt til oppdrett av den store makrellarten. Men Spania og Japan har drevet tunfiskoppdrett lenge, basert på fangst av ung villfisk som så fôres opp.

– Drømmen om mer intensiv produksjon har falt i fisk, fordi ingen har klart å sikre en stabil yngeltilgang. Dette skyldes at ingen har klart å produsere et godt nok fôr til yngelen. Den koden mener vi at vi nå har knekt, sier SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo. 

Levende "babymat" for saltvannsfisk

  • Mens lakseyngel på sin side kan spise tørrfôr fra dag en, må saltvannsarter som tunfisk ha levende "babymat".

  • SINTEFs fôr består av dyrkede copepoder (Acartia tonsa) – hoppekreps på godt norsk. Dette er et lite krepsdyr som SINTEF har dyrket gjennom en årrekke, og som tunfiskyngel spiser massevis av i naturen.

  • Forsøk har vist at copepode-kulturene fra SINTEF er velegnet som fôr også for yngel av torsk, hummer og berggylt.