CO2-feltlaboratoriet samler en rekke industripartnere og institusjoner som har vist et sterkt engasjement innen CO2-lagringsprosjekter og sertifisering av slike prosjekter. Selv om et lagringssted for CO2 skulle være valgt og utviklet med omhu og ikke vil være forventet å kunne lekke, så må man ta hensyn til at lekkasje kan skje. Derfor innebærer dette prosjektet et feltforsøk i Norge hvor man vil gjøre to kontrollerte injiseringer av CO2 på forskjellige dyp i undergrunnen. Det er bevegelsen til den injiserte CO2-en i grunnen vi er interessert i å vite mer om, og disse bevegelsene vil bli overvåket med flere typer teknikker. De forskjellige partnerne i prosjektet er eksperter innenfor disse tilnærmingene. Slike forsøk vil gjøre det mulig å:
Evaluere muligheten til å bruke dagens overvåkningssystemer til å oppdage bevegelser av CO2 i grunnen samt lekkasjer til overflaten.
Skalere opp resultater for å hjelpe overvåkningssystemer til å oppdage bevegelser av CO2 i grunnen samt eventuelle lekkasjer til overflaten.
Utvikle en overvåknings- og sertifiseringsprotokoll til å teste og kalibrere migrasjonsmodeller under velkontrollerte former.
Informere publikum om sikkerheten av CO2-lagring når slike overvåkningssystemer brukes.
Dagens markedssituasjon: Et blomstrende marked
Geologisk lagring av CO2 blir sett på som en god måte å bremse den stadig økende konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren og dermed motvirke klimaendringer. Hittil har flere prosjekter bidratt med demonstrasjoner av de tekniske mulighetene ved geologisk lagring. Finansiell utvikling samt oppskalering til fullskalaanlegg er i dag de viktigste utfordringene.
Dersom disse utfordringene kan overvinnes forventes markedet for CO2-lagring å blomstre i de kommende årene. Men flere hindringer gjenstår. En av hindringene for fullskalaanlegg er at det i dag ikke finnes noen protokoll for overvåking, verifisering og bokføring av CO2 lagret i reservoarer, og det finnes derfor i dag ingen retningslinjer for overvåking og rapportering. En annen mulig hindring som ikke må overses er menigmanns aksept av CO2-lagring. En demonstrasjon av evnen til å oppdage lekkasjer slik at mottiltak kan igangsettes vil være med på å øke folks aksept for slike prosjekter.
Dette CO2-feltlaboratoriet gir oss derfor en unik mulighet til å hjelpe til med å overkomme disse hindringene og dermed kunne ta et stort skritt i retning av fullskalaanlegg for CO2-fangst og lagring (Carbon Capture and Storage, CCS).
Overvåkning og rapportering av lekkasjer
Status for forskrifter i Europa av betydning for CO2 lagre og overvåkning av mulige lekkasjer.
To direktiver ble vedtatt av Europaparlamentet i desember 2008. Disse vil bli implementert i medlemslandenes statlige lover i løpet av de neste to årene.
-Direktivet for fangst og lagring av CO2 fokuserer på gjennomføringen og sikkerheten ved aktuelle lagringssteder. Det nevnes at "overvåkingsplanen skal muliggjøre påvisning av betydelige uregelmessigheter, migrasjon og lekkasje utenfor lagringsenheten".
- Det europeiske direktivet angående kvotehandel er endret slik at det inkluderer CCS (karbonfangst og lagring). Et standardisert sett av overvåkingsprotokoller må derfor være definert for å kunne tjene penger på karbonkreditter. Dette omfatter evnen til å oppdage og kvantifisere en eventuell lekkasje. Dersom lekkasjer oppstår, må utslippskreditt bli overgitt.
Selv om deteksjon av CO2 utenfor lagringsenheten og kvantifisering av lekkasjer av CO2 på overflaten er uttrykkelig påkrevd gjennom disse to direktivene, så finnes det per i dag ikke protokoller på hvordan slike oppgaver skal utføres.
Siste nytt innen tekniske løsninger
Fraværet av protokoller for overvåking, verifisering og bokføring (såkalte MVA-protokoller) stammer ikke fra behovet for ny teknologi, men heller fra mangel på relevante felttester. Det finnes faktisk flere teknikker som kan brukes for å detektere lekkasje utenfor lagringsenheten. Noen er arvet fra olje-og gassindustrien (seismikk, elektromagnetiske metoder, bunn gass-sensorer etc.), mens andre har sammenheng med vannforvaltning (permanent overvåking av vann, prøvetaking og kjemisk analyse etc.), og disse forventes å være følsomme for CO2 som er på vei til overflaten, enten i vannfase eller gassfase. Den romlige og tidsmessige oppløsningen på hver av disse teknikkene for å kunne påvise lekkasjer av CO2 er imidlertid ikke godt nok forstått på det nåværende tidspunkt. Til påvisning og kvantifisering av lekkasjer på overflaten finnes det kommersielt tilgjengelig akkumulasjonkammere med CO2-sensorer og såkalte atmosfæriske tårn (atmospheric towers). Den naturlige variasjonen i bakgrunnskonsentrasjon av CO2 varierer. Dette gjør det til en utfordring å kunne oppdage og kvantifisere en lekkasje. Man må regne med at flere metoder i kombinasjon må benyttes her.
Innovasjon; tekniske og strategiske mål
CO2-feltlaboratoriet gir oss en unik mulighet til å undersøke følsomheten av de enkelte overvåkningsteknikker, og til å foreslå en metodikk for å utforme en plan for overvåking, verifisering og bokføring, samt en protokoll for sertifisering.
Denne utviklingen vil gjøre det mulig å overholde og bruke de to direktivene nevnt i forrige avsnitt, som man i dag ikke har mulighet til å håndheve.
En like viktig strategisk faktor for kommersiell bruk av CO2-lagring er offentlig aksept. Å ha en sertifisert protokoll for overvåking, verifisere og bokføring klar, vil raskt bidra til å oppnå dette. Sammensetningen av de forskjellige typer partnere i prosjektet (operatører, sertifiseringsorganer, offentlige og private organisasjoner) er en klar styrke som lettere gjør oss i stand til å oppnå dette målet.
CO2-feltlaboratoriet har som mål å være en viktig brikke i grunnlaget for fremtidig aktivitet innenfor karbonfangst og lagring (CCS). I tillegg representerer dette prosjektet det første forsøket i verden på å overvåke og modellere bevegelsene til en CO2-boble fra injeksjonspunktet og opp til overflaten.
