Rehabiliteringsutfordringer

Senteret gjør det mulig for oss å:

• Utvikle et robust, bærekraftig og energisk forskningsmiljø som gjør oss i stand til å utvikle og levere høykvalitets forskningsprosjekter ved å søke på konkurransedyktige nasjonale og internasjonale utlysninger.
• Utvikle tverrsektorielt og institusjonelt samarbeid på tvers av faglige grenser, slik at vi kan utvikle neste generasjons rehabiliteringsforskere.

Levere bærekraftig rehabilitering med fokus på digitale teknologier for å:

• Samle en kritisk masse av rehabiliteringsforskere og øke synligheten for at rehabiliteringsforskning i Norge kan tiltrekke seg ytterligere internasjonalt samarbeid.
• Vise frem forskningen vår for publikum og demonstrere verdien av vår forskning for fellesskapets beste.

Utfordringene innen rehabilitering som senteret vil adressere

Tross flere tiår med forskning er det fortsatt noen sentrale utfordringer innen rehabilitering som ikke er løst. Vårt senter vil samle mennesker fra ulike yrker for å revurdere disse utfordringene og utvikle innovative, kostnadseffektive og ressursbesparende løsninger som inkluderer nye og muliggjørende teknologier, tilnærminger innen kunstig intelligens og maskinlæring, og datadrevne tjenester.

• Forbedre tilgangen til rehabilitering og likeverdig omsorg: På grunn av Norges spredte og langstrakte land har ikke alle innbyggere tilgang til rehabiliteringstjenester. Vi vet også at noen demografiske grupper innenfor større byer heller ikke har tilgang til slike tjenester (f.eks. etniske minoriteter og innvandrere). Der rehabilitering tilbys, er det regional variasjon når det gjelder kvalifikasjoner for rehabilitering og typen og mengden tjenester mennesker mottar.
• Persontilpasset rehabilitering: Vellykket rehabilitering er avhengig av persontilpassede tjenester, men dette skjer ikke alltid på grunn av helsepersonellressurser (inkludert mangel på personell og økonomi/tidspress).
• Langsiktig vedlikehold av rehabiliteringsgevinster: Mange mennesker er ikke i stand til å opprettholde rehabiliteringsgevinstene sine etter at de slutter å motta hjelp fra helsepersonell. Vi trenger mer kunnskap om nytten av booster-økter og varighet av behandling. Kontinuerlig praksis er viktig for å opprettholde gevinster, forebygge sekundære hendelser, og potensielt redusere fremtidig bruk (og kostnader) av helsetjenester — noe vi kan evaluere.