Myhrerenga BRL er et borettslag i Skedsmo kommune 15 kilometer øst for Oslo og består av sju like lamellblokker på tre etasjer med uoppvarmet kjeller. Hver blokk har 24 leiligheter; totalt er det 168 fordelt på kun to leilighetstyper: 3–roms på 68 m² og 2–roms på 54 m². Blokkene ble oppført i 1967–1968 og har i dag et betydelig rehabiliteringsbehov.

Beboere klager over dårlig inneklima, mye trekk og kalde gulv. Rundt vinduer er det utettheter, og det er råteskader ved vinduer og balkongdører. Under balkongene er det fuktskader, og i fasadebekledningen er også i dårlig stand. Det er kun 5-10 cm isolasjon og mange kuldebroer. Leilighetene har mekanisk avtrekksventilasjon. Oppvarming og varmtvannsberedning skjer med elektrisk kjel og oljekjel i et felles fyrhus uten individuell forbruksmåling og avregning. Alle rom har radiatorer for vannbåren oppvarming. I 2007 ble det brukt ca. 275 kilowattimer energi per kvadratmeter oppvarmet bruksareal, inkludert all husholdningsstrøm.

For noen år siden var energibruken enda høyere, men det er allerede gjennomført noen mindre isolerings- og styringstilstak etter en enøk-analyse fra 2007. Analysen ble imidlertid ikke sett i sammenheng med en utredening om fasaderehabilitering, som ble gjennomført omtrent samtidig. Beboerne hadde så "i prinsippet" allerede bestemt seg for å gjennomføre en fasaderehabilitering og en oppgradering av balkonger og uteområder, før Husbanken Region øst – i samarbeid med boligbyggelaget USBL – tok kontakt med styret i Myhrerenga BRL for å diskutere om det var ønskelig å komme virkelig langt ned i energibehovet med et helhetlig konsept – i stedet for å bare etterisolere noe.

På et beboermøte i vinter 2008 presenterte Husbankens arkitekt resultater fra en første utredning som SINTEF Byggforsk hadde utarbeidet. Beboerne reagerte veldig positivt. Ved siden av spart energi og lavere månedlige kostnader var tilleggsverdiene viktig i diskusjonen, og da i aller første rekke betydelig bedre inneklima og komfort. Etter en lengre prosess med nærmere utredninger og et arbeidsverksted, hvor også beboerrepresentanter deltok, sa generalforsamlingen i borettslaget ja til rehabilitering med passivhuskomponenter.

Tiltakskonseptet har følgende hovedelementer:

• Ekstraisolering av yttervegg, gulv mot kjeller og yttertak
• Utskifting av vinduer og balkongdører til såkalt passivhusstandard
• Tiltak for å redusere kuldebroer og luftlekkasjer til et minimum
• Installering av balansert ventilasjon med høyeffektiv varmgjenvinning og lav spesifikk vifteeffekt
• Nytt forenklet varmesystem med 1 radiator pr. leilighet, og individuell energimåling av elektrisitet og varme
• Kraftig modifisering av energisentral basert på en kombinasjon av solfangere og luft-til-vann-varmepumpe

I pilotprosjektet Myhrerenga er det beregnet at oppvarmingsbehovet kan reduseres med ca. 90 prosent til under 20 kWh/m² per år og at effektbehovet i gjennomsnittet vil ligge rundt 20 W/m² – men noe høyere i leiligheter med ugunstig beliggenhet. Totalt behov på levert energi er anslått redusert fra ca. 275 til 80 kWh/m² per år, dvs. en reduksjon på omtrent 70 %.

Myhrerenga-blokkene etter rehabilitering er ikke passivhus – men konseptet med passivhuskomponenter tilsier at leilighetene skal kunne oppvarmes med kun én radiator på badet og én radiator i stua. For å kunne sløyfe radiatorer under vinduene, må vinduene ha høy innvendig overflatetemperatur, og luftlekkasjer rundt dem må ikke forekomme. Intet sted ved vegger, gulv og tak skal føles kaldt. Hvis oppvarmingskonseptet og energieffektiviseringen skal fungere i praksis, må alt utføres som det skal:

• Isolasjonssjiktet er tykt og er mest mulig gjennomgående. Mot kjelleren er det isolasjon, men den er ikke helt gjennomgående pga. eksisterende vegger. Dette kompenseres i en viss grad med isolasjon et stykke ned mot terreng og noe innvendig isolasjon langsmed kritiske yttervegger. Vinduer får noe isolasjon over karmen. Nye større balkongplater hviler på søyler med kun punktvise kuldebroer.
• Det er ett lufttett lag som er gjennomgående rundt hele bygget. Hovedelementene i det lufttette laget er eksisterende kjellerdekke, tak og gavlvegger i betong samt en ny OSB-plate i langveggene. OSB-platene får tapede skjøter, og alle overganger mot vinduer, dører, betongdeler osv. tettes omhyggelig. OBS: Det må tettes mellom vinduer og OSB-plate – det er ikke tilstrekkelig med tetting mot eksisterende stenderverk. Det vil i tillegg bli vindtetting, i første rekke som beskyttelse mot fukt i byggeprosessen. Vindtettingen kan likevel ikke erstatte omhyggelig lufttetting som beskrevet.
• Trapperommet er en del av det oppvarmede volumet. Klimaskjermen med isolasjon og lufttetting inkluderer derfor trapperommet utvendig mot tak, fasade og kjeller. Trapperommet isoleres både mot terreng og kjeller. Dører mellom trapperom og kjeller må være lufttett og høyisolerende. Manglende isolasjon av gulvet under trapperommet kompenseres med markisolasjon.
• Varmedistribusjonssystemet og ventilasjonssystemet optimaliseres for å minske systemtap og unngå unødvendig høye ventilasjonsmengder, støy, nedforingsbehov osv.

Den ambisiøse rehabiliteringen med passivhuskomponenter vil bli dyrere enn den opprinnelig planlagte fasaderehabiliteringen. De månedlige utgiftene til beboerne
– inkludert nedbetaling av lån, energikostnader, vedlikehold osv. – vil imidlertid bli lavere, hvis estimatet holder stikk i virkeligheten. Regnestykket forutsetter at energisparingen blir reell og kalkulerer med gunstig lån fra Husbanken, som vanlig fasaderehabilitering ikke kvalifiserer for. Pilotprosjektet får støtte fra Enova, men konseptet er også lønnsomt uten disse pengene.

Både energiforbruket og fuktforhold i kritiske konstruksjoner vil bli målt i praksis. Byggstart skal være mot slutten av 2009.

Les mer om Myhrerenga BRL her:

• Artikkel fra konferansen Passivhus Norden 2009
• Artikkel i Byggeindustrien
• Presentasjon på beboermøte
• Kostnadsestimat
• Presentasjon på frokostmøte Brød og miljø
• Innledende tekst fra tilbudsbeskrivelsen
• Kravspesifikasjon fra tilbudsbeskrivelsen
• Rockwool Flex systemvegg
• Energisentralen
• Presentasjon fra beboermøte etter anbud med nye kostnader
• Presentasjon på engelsk på Internasjonal PH-konferanse
• Detaljert presentasjon på VVS-dagene
• Brosjyre fra IEA SHC task 37 (engelsk)
• Lønnsomhet med og uten støtte
• Marketing Story Myhrerenga (IEA SHC task 37)