Energieffektive næringsbygg for fremtiden

                                             Faktor 2-4-10

Mål
Sammen med bransjen utvikle ny kunnskap om energieffektive løsninger slik at :

  • Eksisterende bygninger vil kunne redusere sin energibruk med 50 % (150 kWh/m2år)
  • Nye bygg vil trenge bare 25 % (75 kWh/m2år) av dagens energibruk
  • Grunnlaget kan legges for å etablere bygg med energibehov lik 10 % (30 kWh/m2 år) av dagens energibruk.
  • Effekttoppene reduseres drastisk (50-75 % reduksjon)
  • Tiltakene lar seg gjennomføre med akseptabel lønnsomhet (LCC analyse).

Planlagt kontorbygg med beregne energibehov på 80 kWh/m2
”Pynten”. Planlagt  kontorbygg
med beregne energibehov på
80 kWh/m2
Energibruk for kontorbygg fordelt på byggeår, viser en økende tendens. Energibruk for kontorbygg
fordelt på byggeår, viser en
økende tendens.
Forum Chriesbach,Dübendorf, Sveits Forum Chriesbach,
Dübendorf, Sveits 

Bakgrunn - Hypotese
Kartlegging av bygningstyper innenfor kategorien næringsbygg viser at disse opp igjennom de siste ti-årene har et konstant og til dels økende energibruk . Dette på tross av målsetting om redusert energibruk gjennom forskriftskrav og det faktum at bygningsteknologi og installasjoner er stadig forbedret og effektivisert. Dette står også i kontrast til boligsektoren hvor leverandører av boliger med lavenergistandard etter hvert er blitt betydelig og hvor disse boligene i dag utgjør en ikke ubetydelig andel av nybyggingen . Årsaken til at næringsbygg henger igjen er antagelig sammensatt, men viktige momenter kan være manglende ambisjonsnivå hos beslutningstaker, kompliserte systemer som driftes langt utenfor sitt optimale område, eller at ulike teknologier ikke er satt sammen og løst optimalt.


Hypotese:

Med et etablert ambisjonsnivå og gjennom effektivt samspill av komplementære teknologier, kan energibruken i næringsbygg reduseres drastisk. Dette samtidig som bygningen ivaretar et godt inneklima og bidrar til brukerens effektivitet og produktivitet

Delmål

  • Utvikle energieffektive tiltak for bygningskroppen.
  • Utvikle effektive systemer for distribusjon av energi
    i selve bygget. 
  • Utvikle effektive energiforsyningssystemer som samtidig har en lav miljøbelastning.
  • Utvikle brukertilpassede løsninger som gir lav intern belastning i form av belysning og brukerutstyr. Ventilasjonstekniske løsninger, styringssystemer og reguleringsstrategi.
  • Utrede konsekvenser for inneklima (Ivareta et sunt inneklima)
  • Effektive styringssystemer


Arbeidsplan

  • Gjennom etablering av energiregnskap og kartlegging av tilhørende bygningsutforminger, teknologisk nivå, brukeraktivitet og byggeår. Kartlegge og forstå bakgrunnen for energibruken og variasjon i denne.
  • Identifisere muligheter/potensialer.
  • Forbedring av eksisterende teknologier (måling, oppfølging – ulike teknologier)
  • Ta i bruk nye/alternative teknologier
  • Optimalt samspill mellom teknologier
  • Effektiv styring av energibruk i bygg
  • Implementere teoretiske funn i eksisterende og nye bygg – prøve ut nye konsepter
  • Måling og dokumentasjon av oppnådde resultater.
  • Tilbakeføre og formidle kunnskap og spre denne på en systematisk måte gjennom faktablad distribuert fra etablert nettsted.

Leveranser
Det planlegges fortløpende leveranser i takt med prosjektets framdrift

  • Systematisert kunnskap i form av guidelines som setter bransjen i stand til å levere lavenergi næringsbygg
  • Web-side der alle oppnådde resultater ligger ute
  • Seminarserier
  • En dr.ing eller post.doc

Avgrensning
Fokus rettes i hovedsak mot næringsbygg som huser typisk kontoraktivitet. Bakgrunnen for dette er at denne kategorien representerer en stor andel av næringsbyggene, samt at overføringsverdien til de fleste andre kategorier bygninger vil være stor.

Arbeidspakker
Organisering av arbeidet er oppdelt i ulike arbeidspakker.
Hver arbeidspakke har en prosjektleder, som har det overordnede leveranseansvaret. Innen hver arbeidspakke vil det trekkes veksler på ulik kompetanse innenfor et bredt fagmiljø. Etablering av arbeidspakker, måldefinisjon og styring gjennomføres i dialog med referansegruppen..

Aktuelle teknologier
Aktuelle teknologier vil typisk etableres og være gjenstand for evaluering etter hvert som prosjektet utvikles. Imidlertid ser vi allerede nå en del teknologier eller tema vi vil dekke gjennom dette prosjektet:

  • Glass (isolasjonsevne, dagslys og avskjerming)
  • Termiske masser (materialegenskaper)
  • Oppvarming (typer, metoder)
  • Kjøling (typer, metoder)
  • Solavskjerming (passiv design, aktive tiltak, integrert i fasade)
  • Varmeflytting (termisk lagring, aktiv og passive systemer)
  • Ventilasjon (behovsstyring, godt design og systemløsninger)
  • Energilagring (termisk lagring over ulike tidsspenn)
  • Automatisering (styring, regulering, overvåkning og driftoppfølging)
  • Systemer og kombinasjoner av ulike teknologier

Etablering av prosjekt
Forskningsrådet har gitt oss støtte til dette prosjektet, som et såkalt "kompetanseprosjekt med bruker-medvirkning" (KMB).

Matthias Haase 
Sintef Byggforsk, Bygninger
90 64 40 54

Ida Bryn
Erichsen & Horgen AS
22 02 63 33

Hans Martin Mathisen 
Sintef Energiforskning AS
73 59 38 70


Ulrik Wigenstad