Deltakere
Hvem har behov for resultatene og hvem vil bli første bruker av resultatene fra prosjektet?

partners

Forskningsaktører: Et informasjonssenter vil være en viktig bidrag til å nå politiske mål som å flytte varestrømmer til sjø og bane. Det er mange nyhetsgrader som kan oppstå i og rundt MIS prosjektet som eksempelvis innen feltene; miljø, effektivitet, intermodalitet, kommunikasjon, teknologi og prosessforståelse. Hvordan vi kan tilby bedre løsninger og lettere tilgjengelighet av maritime tjenester er viktig. Vi ser også at senteret vil kunne benyttes til å utvikle nye tjenester som er fremtidsrettet innen det maritime segmentet. Prosjektet er tett koblet til pågående initiativer som har fokus på tjenesteorientert arkitektur og som vil gi retningslinjer for hvordan programmodulene må utvikles for å støtte dette konseptet. Havner og Terminaler: Dette prosjektet vil bidra til å løfte havnene til å bli en mer synlig aktør i logistikkjeden. Dette vil gi havnene en sentral rolle i kjeden, og vil lede til at mer transport går til sjøs. Dette fører til mer transport over havn, som igjen betyr økte inntekter for havnene.

Myndigheter: Myndighetsaktørene er pålagt ansvaret med å ivareta sikkerhet og følge opp den maritime transporten. Dette gjøres blant annet ved å foreta inspeksjoner av fartøy, ved å fremme trafikkregulerende tiltak, samt assistanse under nautiske operasjoner. Blant annet er Kystverket sin SafeSeaNet-løsning for innrapportering av anløp av stor interesse for MIS. Det er også forventet at innrapportering av miljødata fra de maritime brukerne vil bli et prioritert arbeidsfelt for både Sjøfartsdirektoratet og Kystverket. Derfor vil en tjeneste i MIS som retter seg mot dette være høyst relevant for begge etater.

Vareeiere, agenter og operatører: Sluttbrukerne av et MIS-senter vil ha stort utbytte i at rapporteringen kan samordnes og at informasjon kan deles mellom de aktørene som har interesse av den. Det er også viktig å tenke over hvilke konsekvenser et MIS-senter vil ha for prosesser, samhandling, og ikke minst hva informasjonen skal brukes til og hvordan. I dette ligger en mer tjenesteorientert hverdag hvor aktørene får lettere tilgang til informasjon, får en lettere rapporteringsbyrde, og kan som en bigevinst kunne tilby nye tjenester til sine kunder.

 

Publisert 26. mars 2009