God kvalitet på togtrafikk er en forutsetning for å kunne oppnå myndighetenes målsetning om mer godstransport på bane. Den produserte kvaliteten har også innvirkning på kapasitetsutnyttelse av infrastrukturen, terminaler og togmateriell. Pålitelighet er en viktig kvalitetsfaktor i godstransport, og uttrykkes i jernbanetransport blant annet gjennom indikatoren punktlighet. I Norge ligger punktligheten under den offisielle målsetningen for de viktigste godsstrekningene. I tillegg opplever godsaktørene stor variasjon i kjøretider uten at det eksisterer et klart årsaksbilde.
Forskningsrådsprosjektene PUSAM og PEMRO har vist at variasjonen i kjøretider og omfanget av forsinkelser underveis er enda mye større enn punktlighetsindikatorer gir inntrykk av. Høy variasjon i trafikken reduserer robustheten i ruteplanen og er et spesielt stort problem for godstog (bl.a. har godstogene lavere gjenstillingsevne enn persontog). Tiltak for å forbedre punktligheten gitt dagens situasjon kan i hovedsak deles i to ulike strategier: slakk eller presisjon. Slakk-strategien betyr at man bygger inn buffere og reserver i systemet slik at sårbarheten for avvik reduseres. Tiltak som tilhører slakk-strategien, som ekstra materiell, personell, kjøretidspåslag og lange snutider, er kostbare for operatørene i tillegg til at de legger beslag på ekstra kapasitet i jernbanesystemet. Presisjonsstrategien fokuserer i stedet på å redusere behovet for slakk ved å redusere variasjonen og derigjennom øke forutsigbarheten i jernbanesystemet
Gitt dagens pressede kapasitet i norsk jernbanedrift er det sterkt behov for en dreining mot presisjonsstrategien. Samtidig må presisjonstilnærmingen ta sikte på å øke robustheten og redusere sårbarheten for større hendelser som påvirker togframføringen (for eksempel ekstremvær). Dette krever utvikling av nye grunnleggende tilnærminger, metoder og verktøy som underbygger presisjon i planlegging og styring av trafikken. Samtidig vil utnyttelsen av ny kunnskap fra prosjektet bidra til at jernbanen kan operere mer effektivt i transportkjeder og redusere næringslivets avstands- og transportkostnader. Kunnskapen vil også inngå i det nyoppstartede erfaringsbaserte masterprogrammet innen vei og jernbane ved NTNU. PRESIS vil videreføre internasjonalt samarbeid om verdsetting fra PUSAM.
Prosjektets tilnærming og bidrag vil være å utvikle metoder, verktøy og prosesser for systematisk å forbedre presisjonsnivået i jernbanesystemet. Dette inkluderer utvikling av nye metoder for å synliggjøre slakk og konsekvenser av slakk i togtrafikken, basert på samfunnsøkonomisk verdsetting av robusthet (utviklet i prosjektet. Utvikle metoder for å synliggjøre effekter av variasjon i kjøretid og stasjonsopphold på øvrig togtrafikk, herunder videreutvikle samfunnsøkonomisk metoder for å verdsette variasjon (og fravær av variasjon) i kjøretider og stasjonsopphold. Kartlegge sammenhenger mellom ytre faktorer, hendelser i jernbanesystemet, kapasitetsutnyttelse, slakk og punktlighet.
PRESIS-laget
Prosjektet PRESIS er avsluttet, forskningstematikken er tatt med videre inn i prosjektet PRESENS.
PRESIS-prosjektet er et samarbeid mellom forskningsinstitusjonene SINTEF, Transportøkonomisk Institutt og NTNU, infrastrukturforvalteren Jernbaneverket samt togoperatørene Cargonet, NSB og Flytoget.
Kontaktpersoner
Seniorforsker Andreas Seim ()
Forsker II Marit Killi ()
PRESIS er finansiert gjennom SMARTRANS-programmet til Norges Forskningsråd, ved Programstyre for Næringslivets transporter og ITS (prosjektnummer 227123).