Mange entreprenører er gode på å gjennomføre plasstøping, og har god kontroll på prosessene på byggeplass. Det er imidlertid regelen og ikke unntaket at arbeidet forsinkes på grunn av både forutsette og uforutsette hendelser. Eksempler på dette kan være feil eller mangler i prosjekteringsgrunnlag, forsinkelser eller feillevering av varer til byggeplass, unøyaktig utførelse og lignende. For å være i stand til å håndtere forsinkelsene planlegges støpeprosessene med vesentlig grad av slakk.

I denne aktiviteten vil vi derfor kartlegge tidsbruk og kostnader i prosessene som inngår i plasstøping for at aktørene i større grad skal få prosessen under kontroll. Dette gjøres ved å gjennomføre datainnsamling hos forskjellige roller hos aktørene for å bruke innsikten i fire prosjekter i partnernes prosjekt-portefølje. Data som blir innhentet vil bli benyttet til simulering av prosessen for å identifisere flaskehalser og punkter som bidrar til "bullwhip"-effekter i prosessene. Simulering tydeliggjør for aktørene hvor det må legges inn innsats i de delene av prosessen det er kritisk med forbedring for de påfølgende hovedaktivitetene

Plasstøping er en av mange prosesser på en byggeplass. Bygg- og anleggsprosjekter kjennetegnes gjerne av at de ulike arbeidsprosessene optimaliseres hver for seg, noe som fører til en suboptimalisering av arbeidsflyten og verdiskapingen som skjer på plassen.

Arbeidet med prosessforbedring vil derfor fokusere på sammenhengen mellom ulike prosesser på plassen. Disse kan være direkte koblet (betongarbeidet må komme etter grunnarbeider), men kan også være koblet på andre måter som tilgang på kran eller inngangsporter for kjøretøy. Fremdrift i prosjektene er heftet med usikkerhet, noe som gir behov for robuste fremdriftsplaner uten at det fører til mer slakk i planene. Det er i dag liten tradisjon for kontinuerlig, systematisk forbedring av arbeidsprosesser på byggeplassen. Prosjektet skal derfor utvikle en ny prosess for prosessforbedring.

På utførelsessida benyttes det tre sentrale materialer i plasstøping; forskaling, armering og betong. Avhengig av funn og resultater som kommer fram i H1, vil fokus flyttes mot utvikling innenfor de tre områdene.

Basert på funn i H1 skal bakgrunn for flaskehalser og kostnadsdrivere undersøkes. Få oversikt over hvilke løsninger som er tilgjengelige innen forskaling, betong og armering per dato, samt hvilke løsninger som eventuelt må utvikles. Deretter skal prosjektet utvikle løsninger for mer effektiv bruk av eksisterende produkter og utvikle nye løsninger hvor det kan gi et forbedringspotensiale. Nye løsninger simuleres i forkant for deretter verifiseres gjennom laboratorie- og fullskalaforsøk.

I aktiviteten inngår utvikling av armeringsproduktene som benyttes, med spesiell vekt på prosjekttilpasning. I aktiviteten skal det også utvikles arbeidsprosesser for involvering av armeringsleverandør i prosjekteringsfasen, slik at mulighetsrommet for prosjekttilpasning kan utnyttes.

Plasstøpte konstruksjoner åpner for muligheter som ikke er tilgjengelige for konstruksjoner basert på prefabrikerte elementer. I dette ligger muligheten for å støpe inn sensorikk i store sammenhengende konstruksjoner. Mulighetsrommet som følger med dette er i liten grad utforsket.

Det vil være en workshop-serien bygget opp rundt den hypotetisk-deduktive metode, hvor det skal fremsettes hypoteser for hvordan f.eks innstøpt sensorikk kan gi merverdi for aktørene i byggeprosessen så vel som fremtidige eiere og brukere. I workshopene skal det så formuleres måter å teste hypotesene, enten i andre arbeidspakker eller i nye workshops med spesielt inviterte deltakere.

I aktiviteten vil det legges spesiell vekt på å invitere aktører fra andre bransjer for å bidra til nytenking rundt plasstøp og plasstøpte konstruksjoner.

Demonstrasjonsprosjektene er skilt ut som egen hovedaktivitet selv om disse i hovedsak er å anse som prosjektets levende ”laboratorium”. Byggeprosessen er en kompleks prosess, hvor hver delprosess igjen påvirker andre delprosesser. Prosjektet er derfor avhengig av å studere hvordan endringene som introduseres i arbeidspakkene H₂, H3 og H4 påvirker den overordnede byggeprosessen for å produsere ny kunnskap om effektiv fremdrift. Aktivitetene i de andre arbeidspakkene må koordineres med og det må planlegges nøye for utprøvingsaktiviteter i demonstrasjonsprosjektene. I arbeidspakken inngår innsamling av data for å ha sammenligningsgrunnlag og for å dokumentere effekter av innovasjonen innenfor materialer og arbeidsprosesser. Innsamlingen vil skje både gjennom automatisk datafangst, uttrekk fra aktørenes egne datasystemer, kvalitative intervjuer med aktører på byggeplassen og aktiv deltakelse fra forskerne i planleggings- og fremdriftsmøter. Innledningsvis var utbyggingsprosjektene ”Frysjaparken” og ”Vollebekk” identifisert som demonstrasjonsprosjekter. Begge består av blokk/leilighetsbebyggelse i flere trinn med tilnærmet like bygg, som gjør dem godt egnet til å være demonstrasjonsprosjekter. Senere i prosjektet har vi også tatt med "Ulven" og "Middelthuns gate 17 (M17)" som demonstrasjonsprosjekter. Ulven ble valgt pga at prosjektet har høye ambisjoner for kostnadsreduksjon, mens M17 ble valgt fordi det er en svært trang byggeplass midt i et boligområde som krever nye løsninger for effektiv materialflyt, samt at det er et konkret mål om å redusere antall løft med kran betydelig. Begge disse prosjektene krever at man tenker utenfor boksen for å oppnå en tids- og kostnadseffektiv byggeprosess. På grunn av at vi våren 2020 ikke har fått tilgang til de utvalgte deomonstrasjonsprosjektene pga Covid-19, har vi valgt ut noen nye demonstrasjonsprosjekter. Dette er Oksenøya Skole, hvor det må gjøres særskilte tiltak for å opprettholde framdrift pga at det skal benyttes en miljøbetong som har treg fasthetsutvikling og pga det kan påvirke framdrifta betydelig. I tillegg har vi valgt Nye Lilleby i Trondheim, hvor det skal benyttes rullearmering. Disse to sistnevnte prosjektene er først og fremst valgt pga at det brukes nye materialer, men vi vil også kunne gjøre de observasjonsstudiene og målingene som vi ikke har fått gjort tidligere i disse prosjektene. Det kan hende at vi også velger ut flere demonstrasjonsprosjekter i løpet av høsten 2020 eller våren 2021.