Analyser av prioritering mellom somatikk og psykisk helsevern ved å se på effekten av ulike øremerkede tilskudd, gir oss viktig kunnskap.

Resultatene støtter ikke hypotesen om at en prisreduksjon i innsatsfaktorer i somatisk sektor, som følge av innføringen av innstatsstyrt finansiering i 1997, hadde negativ effekt på innsatsen i psykisk helsevern. Dette kunne forventes om somatikk og psykisk helsevern var substitutter.

Resultatene tyder heller på at årsverksinnsatsen i psykisk helsevern økte som et resultat av prisreduksjonen på årsverk i somatisk sektor. Dette indikerer at somatikk og psykisk helsevern er komplementære tjenester heller enn substitutter. Økt innsats i den ene sektoren betyr samtidig økt innsats i den andre sektoren, og ikke at kun en av sektorene prioriteres.

Videre finner vi ikke støtte for at øremerkede tilskudd til psykiatrien fører til lekkasjer til somatikken. Vi kan ikke konkludere med at det ikke er lekkasje til andre sektorer enn helse siden vi ikke inkluderer andre sektorer.

Øremerking av midlene bidrar til økt årsverksinnsats i psykisk helsevern. Veksten i sektoren kan trolig også forklares med økt fokus og interesse for temaet psykisk helse. I tillegg ser det ut til at fylkeskommunene i stor grad har fulgt opp vilkårene om at de øremerkede tilskuddene til psykisk helsevern skulle komme i tillegg til fylkeskommunenes egen innsats, ikke erstatte denne.

Det er imidlertid viktig å poengtere at det er vanskelig å identifisere klart effektene av implementeringen av ISF og Opptrappingsplanen for psykisk helse med denne typen analyser, fordi omleggingene skjer nærmest samtidig.

Tilbake til forrige side