Perioden fra 1999 til 2008 kjennetegnes av en kraftig ressurs- og aktivitetsvekst i det psykiske helsevernet. Driftskostnadene økte samlet med 38 prosent målt i faste priser. Perioden kjennetegnes også av en kraftig økning i universitets- og høgskole¬utdannet personell. Den polikliniske innsatsen har også blitt vesentlig styrket.

Veksten i ressursinnsatsen har vært særlig kraftig i det psykiske helsevernet for barn og unge. Driftskostnadene har økt med hele 88 prosent målt i faste priser, og antall barn og unge som fikk hjelp økte fra to til 4,8 prosent av barne- og ungdomsbefolkningen, nær måltallet på fem prosent.

Også det psykiske helsevernet for voksne har imidlertid hatt en kraftig vekst i ressurser og aktivitet, driftskostnadene har økt med 31 prosent målt i faste priser. Det psykiske helsevernet for voksne har i tillegg vært preget av en omfattende omstrukturering i perioden. Antall døgnplasser ved distriktspsykiatriske sentre økte med 23 prosent mens sykehjemmene på det nærmeste er avviklet (90 prosent reduksjon i plasstallet). Også plasstallet ved sykehusene ble redusert i perioden. Samlet sett har antall døgnplasser blitt redusert med ¼. Til tross for dette, har årsverksinnsatsen ved døgnavdelingene økt med 13 prosent. Det har med andre ord skjedd en vesentlig styrking av bemanningen av døgntilbudene. Personellfaktoren, som er et estimat på antall årsverk per belagt behandlingsplass, økte med 67 prosent fra 1998 til 2008.

Tabeller

• Pasientbehandling i det psykiske helsevernet
• Kostnader og finansiering av det psykiske helsevernet
• Personell i det psykiske helsevernet
• Personell, døgnplasser og aktivitet - det psykiske helsevernet for barn og unge
• Personell, døgnplasser og aktivitet - det psykiske helsevernet for voksne