I det følgende presenteres nasjonal og regional utvikling i driftskostnader og finansieringskomponenter til henholdsvis psykisk helsevern for barn og unge og psykisk helsevern for voksne fra 2005 til 2006.
I 2006 var totale kostnader til psykisk helsevern i Norge på 13,2 milliarder kroner. Dette er en realvekst på 386 millioner kroner fra 2005, tilsvarende 3 prosent. Inkluderer vi kapitalkostnader (avskrivninger mv.) i de totale driftskostnadene er den prosentvise veksten 3,7 prosent, i form av en økning fra ca. 13,9 milliarder i 2005 til ca. 14,5 milliarder i 2006.
Ser vi nærmere på de ulike helseregionene, finner vi økning i driftskostnader fra 2005 til 2006 i alle fem regioner. Helse Midt-Norge har den sterkeste kostnadsveksten i psykisk helsevern med 7 prosent, mens Helse Vest har den svakeste veksten med 2,3 prosent. Helse Øst vokser på linje med landsgjennomsnittet (3,7 prosent), mens kostnadene i Helse Nord øker med 4,3 prosent.
Sett i lys av folketallet i de ulike helseregionene er det Helse Øst og Helse Nord som hadde høyest kostnader per innbygger både i psykisk helsevern for barn og unge og i psykisk helsevern for voksne. Helse Sør ligger lavest med 2 356 kroner per innbygger til psykisk helsevern, tilsvarende 84 prosent av landsgjennomsnittet. Det presiseres at høy ressursinnsats i form av høye kostnader per innbygger, ikke nødvendigvis indikerer dårligere ressursutnyttelse i sektoren. Lave kostnader per innbygger har heller ikke nødvendigvis noen sammenheng med effektiv ressursutnyttelse.
Rundt 80 prosent av kostnadene i psykisk helsevern finansieres av de regionale helseforetakene (RHF) i 2006. Videre står polikliniske refusjoner samt øremerkede statstilskudd i forbindelse med Opptrappingsplanen for psykisk helse (St. prp. nr. 63 (1997-98)) for drøyt 16 prosent av kostnadene. Andre inntekter og pasientbetaling (0,6 prosent) utgjør de resterende 4 prosentene. Mens finansiering fra RHF-ene har blitt marginalt redusert mellom 2005 og 2006, har øremerkede statstilskudd hatt en realvekst på 32,1 prosent.
Ulik ressursinnsats kan gi en indikasjon på ulik prioritering og organisering i helseregionene, men her er det mange faktorer som gir grunnlag for variasjon. Samarbeid med og organisering av primærhelsetjenesten, samt demografiske aspekter ved befolkningen i regionen er to av mange faktorer som spiller inn. Informasjonen her sier ikke noe om hva som forårsaker nivå – og utviklingsforskjeller i ressursinnsatsen.